John Maynard Keynes
| John Maynard Keynes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juni 1883[1][2][3][4] Cambridge[5][6] | ||
| Død | 21. apr. 1946[1][2][3][4] (62 år) Firle | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, matematiker, politiker, filosof, professor, diplomat, sakprosaforfatter, forretningsdrivende, forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College[7] King's College (1902–1905)[7] University of Cambridge St Faith's School | ||
| Doktorgrads- veileder | William Ernest Johnson[8] Alfred North Whitehead | ||
| Ektefelle | Lidija Lopukhova (1921–1946)[9][10][11] | ||
| Partner(e) | 7 oppføringer
Duncan Grant[12][13]
Dilly Knox[12] Daniel Macmillan[12] Lytton Strachey[12] James Strachey[12] Arthur Hobhouse[12] David Garnett[12] | ||
| Far | John Neville Keynes[9][7] | ||
| Mor | Florence Ada Keynes[9][7] | ||
| Søsken | Margaret Neville Keynes[9] Geoffrey Keynes[9] | ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien British Academy American Academy of Arts and Sciences Econometric Society (1933–) (Fellow of the Econometric Society)[14] | ||
| Utmerkelser | Følgesvenn av Order of the Bath Adam Smith-prisen (1909)[7] Fellow of the Econometric Society (1933)[14] Fellow of the British Academy Æresdoktor ved Sorbonne (1945)[15] | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge King's College | ||
| Fagfelt | Mikroøkonomi | ||
| Doktorgrads- studenter | D. G. Champernowne (1936)[8] Joan Robinson (1937)[8] | ||
| Kjent for | Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger (1936) Indian Currency and Finance (1913) The Economic Consequences of the Peace (1919) A Treatise on Probability (1921) A Treatise on Money (1930) | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Maynard Keynes, 1. baron Keynes, (født 5. juni 1883, død 21. april 1946) var en britisk økonom. Han regnes gjerne som grunnleggeren av makroøkonomien med sitt berømte verk The General Theory of Employment, Interest and Money i 1936.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Keynes ble født i Cambridge. Faren, John Neville Keynes, var selv en ledende økonom og foreleste i humanistisk fag på Universitetet i Cambridge. Moren, Florence Ada Keynes, hadde også eksamen fra Cambridge og var en lokal samfunnsreformator[trenger referanse]. Keynes var førstefødt og hadde to yngre søsken, Margaret Neville Keynes i 1885 og Geoffrey Keynes i 1887. Broren ble lege og søsteren giftet seg med fysiologen og nobelprisvinneren Archibald Hill.
Keynes vokste opp i øvre middelklasse, men kom til å ferdes uten problemer i overklassen.[trenger referanse] Han gikk på de beste skolene og fikk gode avgangskarakterer. Keynes tok avsluttende eksamen ved Universitetet i Cambridge i 1906 etter å ha fulgt økonomiforelesningene til Alfred Marshall. Han ble nummer 2 av 104 kandidater.
Han levde et pompøst liv og var svært rik.[trenger referanse] Han var svært opptatt av kunst og estetikk. Han fikk bygd et teater i Cambridge og giftet seg med en berømt russisk ballettstjerne, Lydia Lopokova, noe som kan peke på andre av hans interessefelt utenom økonomifaget. Han var åpent biseksuell og hadde en rekke forhold til yngre menn før han giftet seg, blant hans første store forelskelser var ved Eton, Dan Macmillan, eldre bror av den framtidige statsminister Harold Macmillan.[16]
Keynes var med i den britiske delegasjonen da Tyskland ble utpekt som den store synderen i Versailles og pålagt å betale enorme summer i krigserstatninger til vinnerne av den første verdenskrig. Keynes var den første til å påpeke denne galskapen. «Dette ville kun føre til en ny krig!!!» ropte han sint ut til de lyttende.[17] Han forlot delegasjonen i protest og utgav boken The Economic Consequences of the Peace (1919) der han skrev at krigsskadeserstatningene ville bli ødeleggende for hele Europas økonomi.
Keynes hevdet at økonomien kunne havne i en varig tilstand av ulikevekt med lav produksjon og arbeidsledighet. Årsakene til dette mente han lå i at den samlede effektive etterspørsel over tid ble for lav til å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Keynes tok dermed avstand fra Says lov som mange av hans samtidige økonomer bygde på. De mente at man burde føre en «laissez-faire» politikk, dvs. at staten skulle blande seg så lite som mulig inn i det økonomiske liv.
Keynes anbefalte i stedet en aktiv statlig politikk for å stimulere etterspørselen gjennom blant annet rentesenkende pengepolitikk for å få opp investeringene, økte offentlig utgifter og skattelette for å komme ut av krisen. Dette ville ifølge Keynes også skape ringvirkninger via den såkalte multiplikatoren som gjorde at økonomien etterhvert ville komme tilbake til full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting.
På slutten av sitt liv var Keynes sjefsforhandler for den engelske regjeringen, først for å sikre nødvendige lån under krigen, og dernest som en sentral deltaker under Bretton Woods-konferansen i USA i 1944. Han ble adlet som baron Keynes i 1942, en tittel som døde ut med ham da han ikke hadde arvinger, som nesten kan sies å være ironisk da genetisk arv var et meget viktig tema for Keynes.
Keynes var en sterk tilhenger av Eugenikk helt frem til sin død og var fra 1937 til 1944 Direktør ved «the British Eugenics Society». Så sent som i 1946 sa Keynes at eugenikk var «den viktigste, mest signifikante og, i tillegg den mest genuine grenen av sosiologi som eksisterer».
Økonomiske teorier
[rediger | rediger kilde]
Keynes økonomiske teorier var en respons på de økonomiske nedgangstidene under den første verdenskrig, den store depresjonen og den andre verdenskrig. Keynes mente økonomiens helse var for viktig til å bli overlatt til det frie markedet og forslo krisetiltak staten kunne iverksette for å redusere arbeidsledighet og gjenopprette økonomisk vekst.
I korte trekk var teoriene hans at:
- Økonomisk vekst drives av forbruk (ikke sparing slik Hayek og andre østerrikske økonomer mente).
- Lavt forbruk gir arbeidsledighet.
- Økt statlig forbruk kompenserer for redusert forbruk i befolkningen.
- Økt statlig forbruk i dårlige tider bør gjøres gjennom budsjettunderskudd (det vil si lån), ikke høyere skatter.
- Staten bør bruke mer penger i dårlige tider, men spare i gode tider.
- Stabilt prisnivå er viktig, men i en krisesituasjon er inflasjon bedre enn deflasjon. Inflasjon er urettferdig mot sparere og långivere, men deflasjon forårsaker arbeidsledighet.
- Stabilt prisnivå innad i landet må prioriteres over vekslingskursen mot andre lands valutaer.
Teori om effektiv etterspørsel
[rediger | rediger kilde]Tilbudet av og etterspørselen etter penger, likviditetspreferansen, bestemmes av renten; renten og kapitalens marginaleffektivitet bestemmer investeringsvolumet; og med en gitt konsumetterspørsel bestemmer investeringsvolumet den samlede effektive etterspørselen, som igjen bestemmer samlet produksjon og inntekt.
Multiplikatorteorien
[rediger | rediger kilde]Multiplikatorteorien viste at en viss initial økning i etterspørselen via for eksempel økte investeringer, økte offentlige utgifter eller lavere skatter til slutt ville generere en betydelig høyere samlet etterspørsel, avhengig av hvor stor andel av disponibel inntekt som blir brukt til konsum.
Innflytelse
[rediger | rediger kilde]Fra midten av 1930-årene fikk Keynes’ syn mer oppslutning blant andre økonomer. «Storhetstiden» for hans teorier kom etter andre verdenskrig, og varte fram til begynnelsen av 1970-årene. De fleste økonomer var i denne perioden enige om at man nå hadde funnet et effektivt virkemiddel mot konjunkturnedganger av den typen som man hadde hatt tidligere.
Da amerikanerne bestemte seg for å samle alle verdens stormakter i forbindelse med Bretton Woods-konferansen, var han Storbritannias fremste økonomiske og finansielle representant. Han samarbeidet med Harry Dexter White, som senere viste seg å være en innflytelsesagent for Sovjetunionen.
På begynnelsen av 1970-årene fikk man imidlertid nye typer økonomiske problemer. Blant annet dukket fenomenet stagflasjon opp – en kombinasjon av økende prisstigning og sviktende produksjon. Stagflasjonen kunne ikke oppheves ved hjelp av de tradisjonelle keynesianistiske etterspørselsstimulerende tiltak.
I år 2008 ble Keynes' lære igjen satt på dagsordenen, gjerne formulert som «Keynes comeback» av økonomer og dagspressen, på grunn av finanskrisen fra 2008. Mange regjeringer i ulike land deriblant USA, Tyskland, Frankrike, Island og Norge satte inn kraftige støttetiltak for næringslivet i den hensikt å hindre stor økonomisk tilbakegang og/eller kollaps. Allikevel har mange land gått inn i en resesjon eller kommer til å gjøre det.[18] Blant ledende ny-keynesianere regnes blant annet Paul Krugman, mottageren av Nobels minnepris i økonomi 2008.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1913 Indian Currency and Finance
- 1914 Ludwig von Mises's Theorie des Geldes (EJ)
- 1915 The Economics of War in Germany (EJ)
- 1919 The Economic Consequences of the Peace
- 1921 A Treatise on Probability
- 1922 The Inflation of Currency as a Method of Taxation (MGCRE)
- 1922 Revision of the Treaty
- 1923 A Tract on Monetary Reform
- 1925 Am I a Liberal? (N&A)
- 1926 The End of Laissez-Faire
- 1926 Laissez-Faire and Communism
- 1930 A Treatise on Money
- 1930 Economic Possibilities for our Grandchildren
- 1931 The End of the Gold Standard (Sunday Express)
- 1931 Essays in Persuasion
- 1933 An Open Letter to President Roosevelt (New York Times)
- 1936 The General Theory of Employment, Interest and Money
- 1940 How to Pay for the War: A radical plan for the Chancellor of the Exchequer
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000105, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 31329[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30809[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кейнс Джон Мейнард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 34310[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Stage, hefte 2316, side(r) 11, spalte 3, www.britishnewspaperarchive.co.uk, utgitt 6. august 1921[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p23573.htm#i235721, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g sfbaytimes.com, besøkt 22. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Le général de Gaulle à la séance solennelle de rentrée de l'Université de Paris», side(r) 4, utgitt 17. desember 1945[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thorpe, D.R. (2010): Supermac: The Life of Harold Macmillan. Chatto & Windus, s. 27.
- ^ Dharwadker, Vinay (2016): Cosmopolitan Geographies: New Locations in Literature and Culture, Routledge, s. 32, fotnote 13
- ^ Reinertsen, Maria (13. august 2010): «Fanden spare, sa bestemor og gamle Keynes», Morgenbladet. Sitat: «I finanskriseåret 2008 så det ut som Keynes og Mandeville hadde vunnet politikernes hjerter totalt: USAs President George W. Bush delte ut ekstraordinære skatteletter, Storbritannias statsminister Gordon Brown fikk med seg EU og USA på redningspakker til bankene, og finansminister Kristin Halvorsen snakket innforstått om 'gamle Keynes'. Men sommeren 2010 ser det ut som om gamle Keynes igjen er gått av moten. I en meningsmåling utført av Financial Times og Harris Interactive, presentert 11. juli i år, mener altså et flertall av både amerikanere, briter, franskmenn og tyskere (men de siste var jo alltid så snusfornuftige) at statene gjorde en feil da de pøste på med økonomiske krisepakker i 2008, og at det beste for økonomien nå vil være å kutte statlige utgifter.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sandmo, Agnar (2006): Samfunnsøkonomi - en idéhistorie. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00851-6.
- Steigum, Erling (2004): Moderne makroøkonomi. Gyldendal Akademiske. ISBN 82-05-28768-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Maynard Keynes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Maynard Keynes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Maynard Keynes hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) John Maynard Keynes hos The Peerage
- «John M. Keynes»[død lenke], lenker hos Modkraft.dk/Tidsskriftcentret
- «Hva er galt med Keynes?», Mises.no
- Keynes om slutten på gullstandarden, YouTube
- Professor Robert Skildesky explains J.M Keynes theories, YouTube
- Professor Robert Skidelsky on economist John Maynard Keynes, YouTube