Den østerrikske skole
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Den østerrikske skole er en skole innenfor samfunnsøkonomisk lære som blir knyttet til Carl Menger (1840–1921) og de økonomene som ble tiltrukket av hans lære. Banebrytende er hans subjektive nytteteori, presentert i boken Grundsätze der Volkswirtschaftslehre fra 1871. Subjektive og individuelle nytteskalaer danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Videreutviklingen av skolen ble utført av Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich Wieser, som bygde på Menger sitt arbeid og utvidet det til kapital, rente og produksjonsteori. Den østerrikske skole fortsetter å være en inspirasjonskilde for flere markedsliberale økonomer, andre forskere og politikere, men har ikke fått innpass i det som omtales som «mainstream»-økonomi og regnes derfor til paraplygruppen heterodoks økonomi.
Den østerrikske idétradisjon skiller seg i stor grad fra nyklassisk økonomi. Studiet av menneskelig handling (Human Action) er i den østerrikske skole kjent som praxeologi. Praxeologi er nøytral med hensyn til det endelige mål for handlingen, ifølge Ludwig von Mises. Menneskelig handling er den logiske konsekvens av noen grunnleggende sannheter – det viktigste aksiom er målrettet handling for å fjerne ubehag. Individer handler bevisst for å nå valgte mål. Disse preferanser er individuelle, og forskjellige for forskjellige individer på forskjellige tidspunkter. Hvorvidt individet har «fjernet ubehag» gjennom sine handlinger, er en personlig og subjektiv vurdering.
Handelen ut fra begrenset informasjon
[rediger | rediger kilde]Homo agens-aksiomet (menneskelig handling) betyr ikke at mennesket er en rasjonell aktør i den nyklassiske betydning. Det antas ikke at aktøren har nådd et punkt hvor hans forbruk ikke kan tilfredsstilles ytterligere, at han har full kunnskap om alle mulige valg, at smak er gitt, at hans preferanser er konsistente og transitive, eller at tid og smak er eksogent gitt. Det «østerrikske» individ handler ut fra begrenset informasjon og under usikkerhet.
I stedet for å betrakte mennesket som en maskin som utsettes for eksterne stimuli, anser man den menneskelige hjerne for utgangspunktet for sosiale fenomener. Det betyr at hjernens begrensede kognitive evne setter begrensninger for menneskets funksjon; læreprosesser tar tid, og statsinnblanding kommer til å forstyrre markeds-, lære- og kommunikasjonsprosesser. Det finnes sterke kantianske trekk i den prakseologiske metodelæren til Ludwig von Mises, idet hjernen er i stand til å etablere teoremer, som er sanne a priori. Ikke all adferd er strengt økonomisk, men hvor adferd har et aspekt av økonomisk nyttemaksimering, vil de økonomiske lover nødvendigvis herske.
Omtale
[rediger | rediger kilde]Den norske økonomiske historikeren og idehistorikeren Tore Jørgen Hanisch omtalte den østerrikske skolens paradigme som: «klar skepsis til matematikk og nyklassisk objektivisme, og tilsvarende understrekning av metodisk individualisme og subjektivisme».[1]
Den norske politikeren Lars Peder Nordbakken har hevdet at «økonomisk tenkning må bygge på realistiske forestillinger om mennesker og markeder, og erkjenne at begrenset kunnskap, usikkerhet, entreprenørskap og tid alle utgjør viktige elementer. Det er i dette perspektivet vi finner idéarven etter den østerrikske skolen.»[2]
Nyklassisk og østerriksk økonomi adskiller seg blant annet gjennom bruk av forskjellige analyseverktøy og syn på markedets rasjonalitet.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Den østerrikske konjunktursyklusteori
- Alternativkostnad
- Ludwig von Mises
- Murray Rothbard
- F.A. Hayek
- Trygve J.B. Hoff
- Joseph Schumpeter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Hardhaug Olsen (2021). «Østerriksk økonomi». I Tone Smith, Ebba Boye og Bent Arne Sæther. Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Oslo: Solum. s. 179–204. ISBN 9788256026333.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hanisch, Tore Jørgen: Den østerrikske skolen i økonomisk tenkning og dens renessanse Arkivert 31. mai 2015 hos Wayback Machine. (PDF), Mises.no
- ^ Nordbakken, Lars Peder (29. september 2012): «Østerrikernes renessanse» Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine., Minerva
- ^ Andreas Hardhaug Olsen (29. mai 2018). «Den østerrikske skolen». rethinkingeconomicsnorge.com. Rethinking Economics Norge. ««Nyklassiske økonomer studerer økonomien i et statisk likevektsbilde, med et marked bestående av individer som tar valg basert på gitte mål og midler. For østerrikere er markedet en koordinasjonsprosess, et system med kontinuerlig tilpasning og justering der konkurranse fungerer som en lærings- og oppdagelsesprosess.[...] Et annet viktig skille er at «nyklassisk økonomi domineres av makroøkonomiske analyser og matematikk, uten å følge med på hvordan penger påvirker og forstyrrer produksjonsstrukturer. Gjennom å forutsette at aktører har rasjonelle forventninger og at markedet alltid klareres, overser nyklassiske økonomer de pengeskapte ubalansene som opptar østerrikerne.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Den østerrikske skolen, Andreas Hardhaug Olsen
- «What is Austrian Economics?», østerriksk skole som definert av Ludwig von Mises institutt.
- Optimal metode i økonomifaget[død lenke] (PDF), Tord Kopland Eid
- Østerrikerne i Norge, Hans Christian Garmann Johnsen
- Ludwig von Mises-Instituttet i Norge, en norsk forgreining av det amerikanske Mises-instituttet
- Society for the Development of Austrian Economics, den største profesjonelle organisasjonen av østerrikske økonomer