fjell

See also: Fjell

Norwegian Bokmål

Fjell

Etymology

From Old Norse fjall.

Pronunciation

• IPA^(key): /fjɛl/
• Rhymes: -ɛl

Noun

fjell n (definite singular fjellet, indefinite plural fjell, definite plural fjella or fjellene)

1. a mountain

Derived terms

• Andesfjellene
• fjell-land, fjelland
• fjell-luft, fjelluft
• fjellbygd
• fjellgrunn
• fjellhylle
• fjellkam
• fjellkjede
• fjellklatrer
• fjellområde
• fjellovergang
• fjellpass
• fjellregion
• fjellrik
• fjellrygg
• fjellside
• fjellskred
• fjellskråning
• fjelltopp
• fjellvann
• fjellvidde
• fjellvåk
• grunnfjell
• isfjell

 

References

• “fjell” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse fjall. Akin to English fell.

Pronunciation

• IPA^(key): /fjɛlː/
• (segmentation) IPA^(key): /fjɛdl/
• (palatalisation) IPA^(key): /fjɛʎː/

Noun

fjell n (definite singular fjellet, indefinite plural fjell, definite plural fjella)

1. a mountain

Derived terms

• fjell-land, fjelland
• fjell-luft, fjelluft
• fjellbygd
• fjellgrunn
• fjellhylle
• fjellkam
• fjellkjede
• fjellområde
• fjellovergang
• fjellpass
• fjellregion
• fjellrev
• fjellrik
• fjellrygg
• fjellside
• fjellskred
• fjellskråning
• fjelltopp
• fjellvidde
• fjellvåk
• grunnfjell
• isfjell
• til fjells

 

References

• “fjell” in The Nynorsk Dictionary.