Volkswagen Karmann Ghia
| Volkswagen Type 14 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Volkswagen | ||
| Produsert | Tyskland 1955–1974 445 238 bygget[1] Kupé: 364 401 Kabriolet: 80 837 Brasil 1962–1975 41 689 bygget[2] Kupé: 23 393 Kabriolet: 177 TC: 18 119 | ||
| Designer | Mario Boano | ||
| Klasse | Sportsbil | ||
| Karosserityper | 2-dørs kabriolet 2-dørs kupé | ||
| Layout | Hekkmotor, bakhjulsdrift | ||
| Etterfølger(e) | Volkswagen Scirocco | ||
| Relatert | Volkswagen Type 1 | ||
| Tekniske data | |||
| Motor | 1,5 og 1,6 L boxer | ||
Volkswagen Karmann Ghia er en 2+2-seters kupé og kabriolet solgt fra 1955 til 1974 av Volkswagen. Bilen var en kombinasjon av understell og mekanikk fra Volkswagen Type 1 (boble), styling av Luigi Segre fra det italienske carrozzeria Ghia og håndbygd karosseri av den tyske karosseribyggeren Karmann.
Produksjonen doblet seg raskt etter bilens introduksjon, med Nord-Amerika som største eksportmarked.[3] Den amerikanske industridesigneren Walter Dorwin Teague valgte Type 14 til sin liste over verdens peneste designede produkter.[4]
Karmann Ghiaen ble til å begynne med kalt Type 14. I 1961 introduserte Volkswagen Type 34, en variant med kantete karosseri som var basert på den nylig introduserte Type 3-platformen.
Over 445.000[5] Karmann Ghiaer ble produsert i Tyskland, dette inkluderer ikke Type 34-varianten. Karmann Brazil produserte 41 600 biler lokalt for Sør-Amerika mellom 1962 og 1975.
Historie
[rediger | rediger kilde]Type 14 debuterte i oktober 1953 på Paris Auto Show som et stylingkonsept laget for Ghia av Luigi Segre.[6]
Tidlig på 1950-tallet produserte Volkswagen deres økonomibil, Type 1 (bobla). Med den økende levestandarden i etterkrigstiden gjorde at ledelsen i Volkswagen foreslo å utvide repertoaret med en flaggskipmodell. De tegnet en kontrakt med den tyske karosserimakeren Karmann om å produsere kjøretøyet. Karmann igjen kontrahert det italienske firmaet Ghia, som tilpasset stylingtemaer tidligere evaluert for Chrysler og Studebaker til et bobleunderstell gjort 300 mm bredere.
I kontrast til Boblens maskinsveisede karosseri med skjermer som er skrudd på, er Karmann Ghias paneler var «Butt»-sveising, håndformet og utjevnet med engelsk tinn i en tidskrevende prosess som samsvarer med høyende produsenter, som resulterte i Karmann Ghiaens høye pris.
Designen og prototyen ble bra mottatt av Volkswagens ledere, og i august 1955[5] ble den første Type 14 produsert i Osnabrück i Tyskland. Den offentlige reaksjonen på Type 14 overgikk forventningene, med over 10.000 solgte det første året.
Type 14 ble markedsført som en praktisk og stilistisk 2+2 heller enn som en virkelig sportsbil. Siden de delte motorer, Type 14s motorvolum vokste sammen med Type 1 (Boble), til slutt hadde man kommet opp i et sylindervolum på 1584 cc, som ga 60 hk (45 kW).
I august 1957 introduserte Volkswagen en kabriolet-versjon av Karmann Ghia. Utvendige endringer i 1961 inkluderte bredere og ribbet frontgrill, høyere og mer avrundede baklykter og frontlykter flyttet til en høyere posisjon - med tidligere modeller og deres lavere frontlys plassering kalt lave lys. Den italienske designeren Sergio Sartorelli,[7] designer av Type 34, hadde oppsynet med de forskjellige stilendringene på Type 14.
I 1970 kom større baklys med integrerte ryggelys og større «vikle rundt» retningslys. Enda større og bredere baklys økte visabiliteten fra siden og på samme tidspunkt erstattet de firkantede støtfangere de opprinnelige avrundede fangerne. For kun USA-modellen, NHTSA-mandaterte 1973 modifikasjoner, som inkluderte energiabsorberende støtfangere. En teppebelagt hylle erstattet baksetet.
Sent i 1974 ble bilen erstattet den av den Golf-baserte Volkswagen Scirocco.
| Karmann Ghia (1963)[8] | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Motor | Sylindervolum | Krefter | Dreiemoment | Akselavstand | L × B × H (mm) | Vekt | Topphastighet | 0→100 km/t | Tankstørrelse |
| OHV firtakter luftkjølt boxer «Volkswagen», 1 enkel Solex 28 PICT forgasser | 1,192 cc (77 x 64 mm) | 34 PS (25 kW) ved 3.600 rpm | 8.4 kg·m (82.4 N·m) ved 2.000 rpm | 2,40 m | 4,14×1,63×1,33 | 820 kg | 120 km/t | ||
| OHV firtakter luftkjølt boxer «Volkswagen», modifiser med doble Solex 32 PBIC forgassere og OKRASA langtslag veivaksel. |
1,295 cc (77 x 69.5 mm) | 50 PS (37 kW) ved 4,200 rpm | 9.6 kg·m (94.1 N·m) ved 2,800 rpm | 150 km/t | |||||
-
Baklys (1960-1969) -
Baklys USA-spesifikasjon (helt rød) (1970-1971) -
Baklys Europa-spesifikasjon (rød og orange) (1970-1971) -
Baklys (1972-1974)
Type 34 Karmann Ghia
[rediger | rediger kilde]
I 1961 introduserte Volkswagen VW 1500 Karmann Ghia Coupé,[9] eller Type 34, basert på sin nye Type 3-platform, med Volkswagens nye 1500 motor, og styling av den italienske ingeniøren Sergio Sartorelli.[7] På grunn av modellens forveksling med Type 14 1500 introdusert i 1967, var Type 34 kjent blant annet som «Der Große Karmann»" («Den store Karmann») i Tyskland, «Razor Edge Ghia» («Knivegg Ghia») i Storbritannia eller «European Ghia» («Europeisk Ghia») (eller «Type 3 Ghia» blant entusiaster) i De forente stater.[9]
Et elektrisk drevet glidende stålsoltak var ekstrautstyr i 1963. Denne stylingen tilbød mer interiør- og bagasjeplass enn den opprinnelige Karmann Ghia.
Inntil den ble erstattet av VW-Porsche 914, var den den dyreste og mest luksuriøse personbilen som Volkswagen produserte på 1960-tallet. På den tiden kunne du i mange markeder kjøpe to standard Bobler for den samme pris som en Type 34 kostet. Den vesentlig høyere prisen betød at den aldri genererte noen høy etterspørsel og kun 42 505 (samt 17 kabrioletprototyper)[1]) ble bygget i løpet av bilens hele produksjonstid mellom 1962 og 1969 (cirka 5 000 per år). I dag er Type 34 regnet som et noe sjeldent samlerobjekt.
Selv om Type 34 var tilgjengelig i de fleste land, ble den ikke offisielt tilbudt i USA, Volkswagens største og viktigste eksportmarked, som er en annen grunn til de lave salgstallene. Mange endte til slutt opp i USA (de fleste via Canada) og USA har det største antallet kjente gjenlevende Type 34ere i verden (400 av totalt de cirka 1 500 til 2 000 som er igjen[10]).
Som sin Type 14 bror, var Type 34 stilisert av det italienske designstudioet Ghia. Det er noen felles designpåvirkninger, men Type 14 Ghia ser veldig forskjellig ut i forhold til Type 34. Det er store forskjeller på understellet da Type 14 har et Type 1 (boble) understell og Type 34 har et Type 3 understell (det samme som 1500/1600 sedan, variant og kombi, alle kjennetegnes av en flat «pannekake»-motor som gir både bagasjerom foran og bak. Type 34 er derfor mekanisk lik de andre Type 3erne. Alle karosseriplater, interiør, glass, støtfangere og det meste annet er unikt til Type 34.
Wilhelm Karmann fabrikkens samlebånd satte sammen Type 34, samt produserte VW-Porsche 914 (kjent som Porsche 914 i USA) — erstatteren til Type 34.
Karmann Ghia TC
[rediger | rediger kilde]
Som et alternativ til Type 34 Karmann Ghia coupé, som Volkswagen hadde introdusert i Europa i 1961, så Karmann-Ghia do Brasil til Ghia i Torino etter en redesignet versjon av Type 14 på slutten av 1960-tallet. På den tiden jobbet Giorgetto Giugiaro for Ghia, den kjente italienske designeren, og han startet arbeidet med en ny brasiliansk Karmann Ghia. Resultatet ble Volkswagen Karmann Ghia TC (Touring Coupé), internt kjent som Type 145, som ble introdusert i 1970.
Denne modellen så veldig mye ut som en italiensk versjon av Porsche 911 og var en romslig 2+2 coupe med et moderne og komfortabelt interiør. Under var den lik Type 14 dog faktist platformen til Volkswagen Variant ble brukt i stedet for den til Volkswagen Boble. Hovedforskjellen var motoren. Type 145 TC hadden 1584 cc luftkjølt boxer fra Type 3 i stedet for den 1192 cc motoren til Type 14. Bilen hadde 65 hk (48 kW) ved 4600 rpm og en topphastighet på 138 km/t, sammenlignet med 34 hp (25 kW) og 116 km/t for Type 14.
18.119 TC modeller ble produsert i perioden 1970 til 1976. Den ble kun solgt i Sør-Amerika og ble ikke eksportert utenfor kontinentet. En prototype er en del av fabrikkmuseet til Karmann i Osnabrück i Tyskland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Oswald, Werner (2003). Deutsche Autos 1945–1990, Band 3. Stuttgart: Motorbuch Verlag. s. 39, 53. ISBN 3-613-02116-1.
- ^ «VW». Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 29. april 2011.
- ^ «Karmann-Ghia Coupe & Convertible, Veloce Publishing». Arkivert fra originalen 27. juni 2010. Besøkt 29. april 2011.
- ^ «Styled for Success Karmann-Ghia, VW's Carrera for the Common Man and Woman, Cliff Leppke, VWtrends.com». Arkivert fra originalen 23. februar 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. februar 2008. Besøkt 29. april 2011.
- ^ a b «Classic Cars: Volkswagen Karmann Ghia». independent.co.uk. London. 4. desember 2007. Arkivert fra originalen 5. desember 2007. Besøkt 22. januar 2008.
- ^ «The Karmann Story». by Dieter Knust, published by Verlag Meinders & Elstermann GmbH & Co. 1996. Arkivert fra originalen . Besøkt 29. april 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2002. Besøkt 29. april 2011.
- ^ a b «Karmann Ghia Italia - Karmann Ghia Italy» (på (italiensk)). Karmannghia.it. 18. oktober 2008. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ Auto Retro. Fontainebleau (FR): Éditions LVA. 2010. s. 132.
- ^ a b Hedges, Lee Thomas. «Type 3 Ghia (Type 34) History». Besøkt 15. april 2007.
- ^ ifølge Type 34 Registry
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
