Valentin Conrart
| Jacques de Serisay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Valentin Conrart 1603 Paris | ||
| Død | 23. september 1675 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière des Saints-Pères | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1634–1675) (erstattet av: Toussaint Rose)[1] | ||
| Periode | 1600-tallet | ||
| Sjanger | Brevlitteratur, Preciositeten | ||
Valentin Conrart (født i 1603 i Paris, død 23. september 1675 samme sted) var en fransk forfatter. Han var med på å opprette Académie française, det franske akademi, på bud fra kardinal Richelieu. En i hans egen krets, lyrikeren Jacques de Serisay, ble president og tok sete nummer 3. Conrart ble akademiets sekretær og holdt sete nummer 2.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Conrart ble født i Paris av foreldre som var kalvinister, og han ble utdannet innen forretningsvirksomhet.
Litterær karriere
[rediger | rediger kilde]Da hans far døde i 1620 beveget han seg derimot inn i de litterære sirkler. Han skaffet seg snart et omdømme, skjønt han skrev ingenting på mange år. Han ble gjort til kompilator og sekretær for kongen. I 1629 ble hans hus en slags salong for en gruppe som kom sammen for samtale over litterære emner, og for å lese og i fellesskap diskutere hverandre arbeider. Gruppen besto blant av Jean Chapelain, Claude Favre de Vaugelas, Antoine Godeau, Jean Desmarets de Saint-Sorlin, Jean-Louis Guez de Balzac og Vincent Voiture.
Kardinal Richelieu tilbød gruppen sin beskyttelse og på den måten ble det franske akademi opprettet med den hensikt å beskytte det franske språk. Dets første møte ble holdt i Conrarts hus. Han ble enstemmig valgt til sekretær, og hold disse pliktene i førtitre år, fram til han døde i 1675. De regnet seg som «purister», for øvrig en språklig nydannelse av nettopp det slag som de aktet å bekjempe.[2]
I akademiets tidligste år spilte han en særdeles viktig rolle også ved utarbeidelsen av dets statutter og ved fordhanslingene med Richelieu om dets anerkjennelse og med kongen om hans approbasjon. Han klarte også å vinne justisminister (chancelier) Pierre Séguier som medlem og protektor av akademiet.
Som lærd kompilator sammenstilte han 42 manuskriptbinder av sjeldne verker som senere ble oppbevart i Bibliothèque de l'Arsenal i Paris. Det viktigste av hans skrevne tekster er han Mémoires sur l'histoire de son temps som ble utgitt av Louis-Jean-Nicolas Monmerqué i 1825.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID valentin-conrart, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie. Bind 1. Oslo: Gyldendal, s. 323
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nicolas Schapira: Un professionnel des lettres au XVIIe siècle. Valentin Conrart, une histoire sociale, ISBN 2876733749