Hopp til innhold

Stortingsvalget 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortingsvalget 2017
11. september 2017
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 78,28 % av 3,76 millioner stemmeberettigede
  Jonas Gahr Støre Erna Solberg Siv Jensen
Partileder Jonas Gahr Støre Erna Solberg Siv Jensen
Parti Ap H FrP
Stemmer
27,4 %
25 %
15,2 %
Mandater
 49
6 
 45
3 
 27
2 
  Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Trine Skei Grande
Partileder Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Trine Skei Grande
Parti Sp SV V
Stemmer
10,3 %
6 %
4,4 %
Mandater
 19
9 
 11
4 
 8
1 
  Knut Arild Hareide Rasmus Hansson og Une Bastholm Bjørnar Moxnes
Partileder Knut Arild Hareide Rasmus Hansson og Une Bastholm Bjørnar Moxnes
Parti KrF MDG Rødt
Stemmer
4,2 %
3,2 %
2,4 %
Mandater
 8
2 
 1
 
 1
1 
Sittende regjering Erna Solbergs regjering
Etter valg Erna Solbergs regjering
11. september 2017
‹ 2013 Norges flagg 2021 ›
Mandatfordeling stortingsvalget 2017

Stortingsvalget 2017 var et parlamentsvalg i Norge som ble avholdt 11. september 2017[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2017–2021. Fra 10. august var det mulig å avgi forhåndsstemme. Valget var det første som ble planlagt og gjennomført av Valgdirektoratet.

Valgresultatet førte til at de borgerlige partiene beholdt flertallet med 88 av 169 mandater, og at Erna Solberg kunne fortsette som statsminister. De borgerlige partiene gikk alle noe tilbake, og mistet til sammen åtte mandater sammenlignet med valgresultatet i 2013. Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste valg siden 1936, og ble bare representert fra fylkene langs kysten fra Møre og Romsdal til Telemark.[2]

Arbeiderpartiet hadde størst tilbakegang av alle partiene, og gjorde sitt nest dårligste valg siden 1924, med en nedgang på 3,4 prosentpoeng og seks mandater.[3] Senterpartiet hadde størst fremgang, og gjorde sitt beste valg siden 1993. Partiet økte oppslutningen med 4,8 prosentpoeng og ni mandater sammenlignet med det historisk svakeste resultatet for partiet noensinne i 2013. Rødt kom inn på Stortinget for første gang, med ett mandat.

Av de innvalgte representantene var det 69 kvinner og 17 representanter under 30 år. Kvinneandelen ble den høyeste og gjennomsnittsalderen på 45,8 år den laveste noen gang.[4] Valgdeltakelsen var uendret på 78,2 %, den var høyest i Akershus (81,2 %) og lavest i Finnmark (72,6 %).[5]

Samtidig med stortingsvalget ble det avholdt sametingsvalg[6] og ekstraordinært kommunestyrevalg til den nye Færder kommune.[7]

Riksvalgstyret avholdt møte 27. september 2017 for å behandle innkomne klager på valggjennomføringen, fordele utjevningsmandater og skrive under på fullmakter til de valgte representantene og vararepresentantene.[8] De 19 utjevningsmandatene ble fordelt til Sosialistisk Venstreparti (6), Kristelig Folkeparti (5), Venstre (4), Høyre (3) og Senterpartiet (1).[9]

Olemic Thommessen ble gjenvalgt som stortingspresident med 86 stemmer, 80 stemte for opposisjonenens kandidat Eva Kristin Hansen. Tre stemte blankt. Hansen ble deretter valgt til 1. Visepresident. Øvrige visepresidenter: Morten Wold, Magne Rommetveit, Nils T. Bjørke og Abid Raja.[10]

Valgordningen

[rediger | rediger kilde]

I henhold til valgordningen i Norge skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[11] Det velges 169 representanter til Stortinget, og hvert av landets 19 fylker utgjør en valgkrets. Antallet representanter som velges fra hvert fylke beregnes hvert åttende år og baseres på fylkets folketall og areal.

150 representanter velges direkte i de fylkesvise valgoppgjørene som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert fylke, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. Fra 10. august 2017 til og med 8. september 2017 var det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Antallet representanter som skulle velges fra hvert fylke, ble beregnet hvert åttende år ut fra fylkets folketall og areal. Beregningen for stortingsvalgene i 2013 og 2017 ble gjort i 2012 basert på fylkenes folketall per 1. januar 2012, og fylkets areal i kvadratkilometer ganget med 1,8 (arealfaktoren).

Valgprogram

[rediger | rediger kilde]

Valgkampen

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I valgperioden 2013–2017 var åtte partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (55 mandater), Høyre (48), Fremskrittspartiet (29), Kristelig Folkeparti (10), Senterpartiet (10), Venstre (9), Sosialistisk Venstreparti (7) og Miljøpartiet De Grønne (1).[12]

Stortingsflertallet bestod av regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, som hadde en formalisert samarbeidsavtale.[13] De fire samarbeidspartiene hadde til sammen 96 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. Opposisjonen hadde 73 mandater i perioden. Stortingets arbeid hadde vært ledet av stortingspresident Olemic Thommessen (H), og regjeringen hadde vært ledet av statsminister Erna Solberg (H).

Ved stortingsvalget i 2017 var det 3 762 746 stemmeberettigede velgere i Norge, som var 120 752 flere enn ved stortingsvalget i 2013.[14]

Regjeringsalternativer

[rediger | rediger kilde]

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk til valg på å støtte en borgerlig regjering med Erna Solberg (H) som statsminister, som ville innebære et fortsatt samarbeid mellom de fire partiene som parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiet var åpne for at alle de fire partiene kunne sitte sammen i regjering, mens Kristelig Folkeparti og Venstre helst ønsket å regjere sammen med Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet i Stortinget.[trenger referanse] Venstre trådte inn i regjering sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i januar 2018. Kristelig Folkeparti gjorde det samme i januar 2019.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt gikk til valg på å støtte en rødgrønn regjering med Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. En slik regjering kunne også ha fått støtte fra Miljøpartiet De Grønne, men disse utelukket heller ikke å støtte en regjering med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.[15] Støre utelukket derimot regjeringssamarbeid med både Miljøpartiet De Grønne og Rødt,[16] men lå an til å kunne bli avhengig av deres støtte for å få flertall i Stortinget dersom de borgerlige partiene skulle ha mistet stortingsflertallet.[17]

Lister

[rediger | rediger kilde]

Følgende 24 partier stilte til sammen 315 godkjente lister med totalt 4 438 kandidater til stortingsvalget i 2017:[18]

Valgkampbudsjett

[rediger | rediger kilde]
Parti Budsjett[19] Budsjett (2013)[20]
Arbeiderpartiet 30 millioner kroner 25 millioner kroner
Høyre 25 millioner kroner 23 millioner kroner
Fremskrittspartiet 19 millioner kroner 14-16 millioner kroner
Miljøpartiet De Grønne 3 millioner kroner 2 millioner kroner
Venstre 7,7 millioner kroner 6,5 millioner kroner
Sosialistisk Venstreparti 6 millioner kroner 5,6 millioner kroner
Kristelig Folkeparti 1,7 millioner kroner 1,6 millioner kroner
Rødt 1,9 millioner kroner 0,8 millioner kroner
Senterpartiet 3,2 millioner kroner 2,2 millioner kroner

Meningsmålinger

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosentvis partioppslutning på gjennomsnittet av alle nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg som var publisert i angitt måned:

Kilde:[21] Dato Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Valgresultat 09.2013 30,8 5,5 4,1 26,8 16,3 5,6 5,2 2,8 1,1 1,7 40,4 53,9 +13,5
Gjennomsnitt 03.2014 34,6 4,9 3,8 26,9 14,3 5,0 5,1 3,1 1,4 1,1 43,3 51,3 +8,0
Gjennomsnitt 09.2014 35,0 5,0 3,6 26,6 14,1 5,1 4,8 3,5 1,2 1,0 43,6 50,6 +7,0
Gjennomsnitt 03.2015 41,4 5,8 3,6 22,7 10,4 5,5 4,5 3,2 1,5 1,0 50,8 43,1 +7,7
Gjennomsnitt 09.2015 35,6 6,3 4,1 23,3 12,2 5,7 5,2 4,8 1,4 1,1 46,0 46,4 +0,4
Gjennomsnitt 03.2016 32,5 6,2 3,9 25,2 16,7 4,8 4,5 3,2 1,9 1,1 42,6 51,2 +8,6
Gjennomsnitt 09.2016 34,6 7,1 4,1 24,8 14,5 4,8 4,3 2,7 1,7 1,4 45,8 48,4 +2,6
Gjennomsnitt 03.2017 32,5 11,6 4,4 23,3 12,6 5,0 3,9 2,7 2,4 1,7 48,5 44,8 +3,7
Valgresultat 09.2017 27,4 10,3 6,0 25,0 15,2 4,2 4,4 3,2 2,4 1,9 43,7 48,8 +5,1

Resultatet

[rediger | rediger kilde]

100 % av stemmene opptalt.[14]

PartiStemmer%Mandater+/–
Arbeiderpartiet800 94727.3749–6
Høyre732 89525.0445–3
Fremskrittspartiet444 68115.1927–2
Senterpartiet302 01710.3219+9
Sosialistisk Venstreparti176 2226.0211+4
Venstre127 9104.378–1
Kristelig Folkeparti122 7974.208–2
Miljøpartiet De Grønne94 7883.2410
Rødt70 5222.411+1
Pensjonistpartiet12 8550.4400
Helsepartiet10 3370.350Nytt
Partiet De Kristne8 7000.3000
Liberalistene5 5990.190Nytt
Demokratene i Norge3 8300.1300
Piratpartiet3 3560.1100
Alliansen3 3110.110Nytt
Kystpartiet2 4670.0800
Nordmørslista2 1350.070Nytt
Feministisk Initiativ6960.020Nytt
Norges Kommunistiske Parti3090.0100
Norgespartiet1510.010Nytt
Verdipartiet1480.010Nytt
Samfunnspartiet1040.0000
Nordting590.000Nytt
Totalt2 926 836100.001690
Gyldige stemmer2 926 83699.20
Ugyldige/blanke stemmer23 6950.80
Totalt antall stemmer2 950 531100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse3 765 24578.36
Kilde: valgresultat.no

Resultatoversikt for hele velgermassen

[rediger | rediger kilde]

De totalt 3 765 245 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:[22]

Valg Antall %
Stemte ikke 819 893 21,78
Stemte Arbeiderpartiet 800 947 21,27
Stemte Høyre 732 895 19,46
Stemte Fremskrittspartiet 444 681 11,81
Stemte Senterpartiet 302 017 8,02
Stemte Sosialistisk Venstreparti 176 222 4,68
Stemte Venstre 127 910 3,40
Stemte Kristelig Folkeparti 122 797 3,26
Stemte Miljøpartiet De Grønne 94 788 2,52
Stemte Rødt 70 522 1,87
Stemte på et av femten andre partier 54 057 1,44
Stemte blankt 18 516 0,49
Sum alle stemmeberettigede 3 765 245 100

Mandatfordeling på fylker

[rediger | rediger kilde]

Fordelingen som gjaldt ved stortingsvalget i 2017 var som følger:[23]

Fylke Velgere[24] Distriktsmandater Utjevningsmandater Mandater totalt Velgere per mandat i 2017 Stemmer per mandat i 2017[25]
Finnmark 54 097 4 1 5 10 819 7 782
Troms 121 509 5 1 6 20 252 15 178
Nordland 181 329 8 1 9 20 148 15 022
Nord-Trøndelag 102 040 4 1 5 20 408 15 684
Sør-Trøndelag 231 984 9 1 10 23 198 18 180
Møre og Romsdal 190 915 8 1 9 21 213 16 329
Sogn og Fjordane 78 753 3 1 4 19 688 15 533
Hordaland 370 335 15 1 16 23 146 18 662
Rogaland 320 947 13 1 14 22 925 17 936
Vest-Agder 131 619 5 1 6 21 937 16 826
Aust-Agder 84 408 3 1 4 21 102 16 194
Telemark 129 699 5 1 6 21 617 16 145
Vestfold 181 578 6 1 7 25 940 19 990
Buskerud 198 653 8 1 9 22 073 16 955
Oppland 143 266 6 1 7 20 467 15 500
Hedmark 149 882 6 1 7 21 412 16 297
Oslo 458 868 18 1 19 24 151 19 321
Akershus 416 706 16 1 17 24 512 19 825
Østfold 216 158 8 1 9 24 018 17 869
Norge 3 762 746 150 19 169 22 265 17 319

Valgresultat fylkesvis

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser partienes prosentvise velgeroppslutning i hvert fylke:[14]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 32,0 14,9 8,8 14,4 18,0 2,1 4,2 2,1 1,5 2,0 55,7 38,7 +17,0
Troms 24,1 15,0 10,1 20,5 18,2 2,6 2,9 2,8 2,3 1,5 49,2 44,2 +5,0
Nordland 26,0 18,6 7,0 20,2 16,5 2,4 2,6 2,2 2,9 1,6 51,6 41,7 +9,9
Nord-Trøndelag 34,2 24,4 5,0 14,8 11,5 2,7 2,2 1,8 1,6 1,8 63,6 31,2 +32,4
Sør-Trøndelag 32,8 10,7 7,7 20,7 11,7 2,7 4,1 3,9 2,9 2,8 51,2 39,2 +12,0
Møre og Romsdal 21,3 13,0 3,9 23,6 22,3 6,1 3,5 2,2 1,2 2,9 38,2 55,5 +17,3
Sogn og Fjordane 24,6 29,7 4,5 18,6 9,9 4,3 4,1 2,3 1,3 0,7 58,8 36,9 +21,9
Hordaland 22,8 7,6 7,0 30,4 15,1 5,5 4,4 3,5 2,1 1,6 37,4 55,4 +18,0
Rogaland 22,4 7,5 3,9 28,8 19,7 8,4 3,5 2,6 1,2 2,0 33,8 60,4 +26,6
Vest-Agder 21,0 6,5 4,3 27,9 17,1 12,6 3,6 2,9 1,4 2,7 31,8 61,2 +29,4
Aust-Agder 25,4 8,3 4,0 25,7 17,3 9,8 3,3 2,6 1,2 2,4 37,7 56,1 +18,4
Telemark 31,9 12,9 5,0 20,1 16,5 5,0 2,7 2,5 2,1 1,3 49,8 44,3 +5,5
Vestfold 28,0 6,3 5,0 30,1 16,9 3,7 3,8 2,9 1,9 1,4 39,3 54,5 +15,2
Buskerud 28,3 10,8 5,0 26,9 17,3 2,6 3,7 2,7 1,5 1,2 44,1 50,5 +6,4
Oppland 35,1 21,2 4,6 16,7 12,2 2,1 2,6 2,4 1,7 1,4 60,9 33,6 +27,3
Hedmark 35,6 22,2 5,7 15,3 11,7 1,8 2,3 1,9 1,3 2,2 63,5 31,1 +32,4
Oslo 28,4 2,1 9,3 26,4 9,5 2,1 8,4 6,0 6,3 1,5 39,8 46,4 +6,6
Akershus 26,3 6,0 5,3 31,0 15,1 2,3 6,5 3,7 1,9 1,9 37,6 54,9 +17,3
Østfold 32,1 8,7 4,4 23,8 17,5 4,2 2,4 2,6 2,1 2,2 45,2 47,9 +2,7
Norge 27,4 10,3 6,0 25,0 15,2 4,2 4,4 3,2 2,4 1,9 43,7 48,8 +5,1

Tabellen viser endringer i partienes velgeroppslutning i hvert fylke i prosentpoeng:[25][26]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 7,9 11,2 3,7 6,9 1,9 0,9 0,6 0,1 0,6 2,2 7,0 5,3 12,3
Troms 7,1 8,6 3,7 1,7 1,4 1,5 1,2 0,4 0,5 0,3 5,2 5,8 11,0
Nordland 9,0 11,7 1,8 1,0 2,3 1,2 1,1 0,2 1,3 0,4 4,5 5,6 10,1
Nord-Trøndelag 7,7 7,7 1,6 0,2 1,4 0,8 1,9 0,4 1,1 0,4 1,6 3,9 5,5
Sør-Trøndelag 3,9 4,2 2,0 1,5 1,9 1,0 1,3 0,7 2,0 0,7 2,3 5,7 8,0
Møre og Romsdal 3,8 4,8 1,4 2,6 2,2 2,8 2,1 0,8 0,8 1,3 2,4 5,3 7,7
Sogn og Fjordane 3,5 9,1 1,1 0,4 0,9 3,8 2,3 0,6 0,6 0,5 6,7 7,4 14,1
Hordaland 2,0 3,2 2,1 0,9 0,0 2,2 1,4 0,3 1,2 0,3 3,3 4,5 7,8
Rogaland 0,2 2,3 0,7 1,4 1,0 2,2 1,0 0,4 0,7 0,3 2,8 3,6 6,4
Vest-Agder 2,8 3,4 1,7 0,4 1,2 1,2 0,7 0,6 0,9 1,1 2,3 2,7 5,0
Aust-Agder 2,6 3,8 1,3 0,3 0,7 1,4 1,5 0,6 0,7 0,1 2,5 3,9 6,4
Telemark 4,8 8,4 1,7 1,7 2,4 1,8 0,8 0,3 1,2 0,1 5,3 6,7 12,0
Vestfold 1,7 3,3 1,1 0,2 2,7 1,2 0,7 0,5 1,2 0,0 2,7 4,4 7,1
Buskerud 3,5 4,7 2,3 2,2 1,3 0,6 0,9 0,5 0,9 0,1 3,5 5,0 8,5
Oppland 5,9 8,9 1,7 2,4 0,5 1,1 1,4 0,1 0,9 0,1 4,7 5,4 10,1
Hedmark 7,6 12,0 1,8 3,0 1,9 0,7 1,0 0,0 0,6 0,2 6,2 6,6 12,8
Oslo 2,1 1,3 3,0 3,3 2,1 0,7 0,2 0,4 3,1 0,2 2,2 5,9 8,1
Akershus 2,1 3,5 1,8 2,9 2,0 0,9 0,2 0,6 1,2 0,6 3,2 5,6 8,8
Østfold 2,9 4,6 2,0 1,5 2,1 1,4 1,2 0,6 1,4 0,5 3,7 6,2 9,9
Norge 3,5 4,8 1,9 1,8 1,2 1,4 0,9 0,4 1,3 0,4 3,2 5,3 8,5

Tabellen viser partifordelingen av stortingsmandatene i hvert fylke:[14]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 2 1 0 1 1 0 0 0 0 0 3 2 +1
Troms 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 4 2 +2
Nordland 2 2 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Nord-Trøndelag 2 1 0 1 0 0 1 0 0 0 3 2 +1
Sør-Trøndelag 4 1 1 2 1 0 1 0 0 0 6 4 +2
Møre og Romsdal 2 1 0 3 2 1 0 0 0 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 1 0 0 0 0 2 2 Likt
Hordaland 4 2 1 5 2 1 1 0 0 0 7 9 +2
Rogaland 4 1 1 4 3 1 0 0 0 0 6 8 +2
Vest-Agder 1 0 0 2 1 2 0 0 0 0 1 5 +4
Aust-Agder 1 0 0 1 1 1 0 0 0 0 1 3 +2
Telemark 2 1 0 1 1 1 0 0 0 0 3 3 Likt
Vestfold 2 0 0 3 1 0 1 0 0 0 2 5 +3
Buskerud 3 1 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Oppland 2 2 0 1 1 0 1 0 0 0 4 3 +1
Hedmark 2 2 1 1 1 0 0 0 0 0 5 2 +3
Oslo 5 0 2 6 2 0 2 1 1 0 7 10 +3
Akershus 5 1 1 6 3 0 1 0 0 0 7 10 +3
Østfold 3 1 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Norge 49 19 11 45 27 8 8 1 1 0 79 88 +9

Fet skrift markerer at partiet har fått fylkets utjevningsmandat.

Tabellen viser endringer i partifordelingen av stortingsmandatene i hvert fylke:[25][26]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 1 1
Troms 1 1 1 1 1
Nordland 2 1 1
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag 1 1
Møre og Romsdal 1 1
Sogn og Fjordane 1 1 Likt
Hordaland 1 1 1 1 1
Rogaland 1 1 1 1 2 2 2
Vest-Agder 1 1 1 1 1
Aust-Agder
Telemark 1 1 Likt
Vestfold 1 1 1 1
Buskerud 1 1 1 1 +1
Oppland 1 1
Hedmark 1 1
Oslo 1 1 1 1 1 1
Akershus 1 1 1 1 1
Østfold 1 1 1 1 2 2 2
Norge 6 9 4 3 2 2 1 1 7 8 8

Stortingsrepresentantenes alders- og kjønnsfordeling

[rediger | rediger kilde]
Partigruppenes aldersfordeling[14][27]
Parti <30 år 31-59 år >60 år Sum
Arbeiderpartiet 4 36 9 49
Høyre 4 34 7 45
Fremskrittspartiet 3 24 0 27
Senterpartiet 4 13 2 19
Sosialistisk Venstreparti 4 5 2 11
Venstre 0 6 2 8
Kristelig Folkeparti 1 5 2 8
Miljøpartiet De Grønne 0 1 0 1
Rødt 0 1 0 1
Sum 20 125 24 169
Partigruppenes kjønnsfordeling:[27][28]
Parti Kvinner Menn Sum
Arbeiderpartiet 24 25 49
Høyre 20 25 45
Fremskrittspartiet 7 20 27
Senterpartiet 10 9 19
Sosialistisk Venstreparti 4 7 11
Venstre 1 7 8
Kristelig Folkeparti 2 6 8
Miljøpartiet De Grønne 1 0 1
Rødt 0 1 1
Sum 69 100 169

Kart

[rediger | rediger kilde]

Kartene viser partienes fremgang (blått) eller tilbakegang (rødt) i fylkene sammenlignet med stortingsvalget i 2013. Mørke farger indikerer store endringer, lyse farger små endringer:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Valgdagen blir 11. september 2017
  2. ^ «– KrF har blitt et bibelbelte-parti». NRK (på norsk). 15. september 2017. Besøkt 17. september 2017. 
  3. ^ «Støre etter nederlaget: – Jeg er sikker på at jeg har tillit». NRK (på norsk). 12. september 2017. Besøkt 17. september 2017. 
  4. ^ «Dette er dei yngste i eit historisk ungt Storting». NRK (på norsk). 14. september 2017. Besøkt 16. september 2017. 
  5. ^ «Høyest valgdeltakelse i Akershus, Finnmark lavest». NRK (på norsk). 15. september 2016. Besøkt 16. september 2017. 
  6. ^ [1]
  7. ^ [2]
  8. ^ [3]
  9. ^ [4]
  10. ^ nrk.no Thommessen valgt med knapp margin 08.10.2017
  11. ^ lovdata.no Valgloven § 9-1
  12. ^ Stortinget: Partioversikt 2013-2017
  13. ^ Venstre: Samarbeidsavtale mellom H, V, Frp og KrF
  14. ^ a b c d e valgresultat.no Stortingsvalg 2017 Tall for hele Norge Arkivert 12. september 2017 hos Wayback Machine.
  15. ^ Aftenposten: MDG garanterer at de vil kaste Regjeringen
  16. ^ Nettavisen: Støre - Uaktuelt å gå i regjering med Rødt eller MDG
  17. ^ pollofpolls.no: Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om Stotingsvalg
  18. ^ «valg.no: Valglister og kandidater 2017». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 19. juli 2017. 
  19. ^ https://www.nrk.no/norge/bruker-95-millioner-pa-arets-valgkamp-1.13670933
  20. ^ https://www.nrk.no/norge/bruker-95-millioner-pa-arets-valgkamp-1.13670933
  21. ^ pollofpolls.no: Nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg
  22. ^ «Tall for hele Norge. Stortingsvalg 2017». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017. 
  23. ^ Valgdirektoratet: Fylkesfordeling av stortingsmandater
  24. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalg 2017 - Stemmeberettigede[død lenke]
  25. ^ a b c «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017. 
  26. ^ a b «Valgdirektoratet: Valgresultat 2013». Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 8. september 2017. 
  27. ^ a b «Valgdirektoratet: Valglister og kandidater 2017». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 19. juli 2017. 
  28. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017.». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stortingsvalget_2017&oldid=24568821»