Peter Minuit
Peter Minuit | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1580[1] Wesel[1] | ||
Død | juni 1638[1] Saint Kitts[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, kolonitjenestemann | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
Signatur | |||
Peter Minuit (født mellom 1580 og 1594 i Wesel i det daværende hertugdømme Kleve i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland, død 5. august 1638 på Saint Kitts, Saint Kitts og Nevis) var Det hollandske vestindiske kompanis stattholder i kolonien Ny-Amsterdam i Nord-Amerika. Han er først og fremst kjent for kjøpet av Manhattan den 24. mai 1626 fra den lokale indianerstammen lenapene.
Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fra vallonske religionsflyktinger fran De spanske Nederlandene. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn i svensk tjeneste, og grunnla i 1638 kolonien Nya Sverige på den nordamerikanske østkysten.
To svenske skip, Kalmar Nyckel og Fogel Grip, seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagens Wilmington i Delaware. Nederlenderne hadde gjort krav på dette siden Henry Hudsons reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntil Peter Stuyvesant tok kontroll over Fort Christina, oppkalt etter dronning Christina av Sverige, som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven i kano for å selge pels og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn.
Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktiserte svedjebruk, som i Amerika fikk navnet burn-beating, og hadde langt på vei utpint jorden i Finland. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil.[2]