Otto Weininger
| Otto Weininger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1880[1][2][3][4] Wien[5][6] | ||
| Død | 4. okt. 1903[6][1][2][3] (23 år) Wien[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, psykolog | ||
| Akademisk grad | Ph.d.[6] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Søsken | Richard Weininger[8] | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania[6] | ||
| Gravlagt | Matzleinsdorf Protestant Cemetery | ||
Otto Weininger (født 3. april 1880 i Wien, død 4. oktober 1903 samme sted) var en østerriksk filosof.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Otto Weininger kom fra en ungarsk-jødisk familie. Han var sønn av den velstående jødiske gullsmed Leopold Weininger og hans hustru Adelheid. Han viste seg som allsidig begavet allerede i barndom og tidlige skoleår. Allerede som 16-åring forsøkte han seg på en etymologisk oppsats om greske talevendinger som var særegne for Homer. I juli 1898 tok han sin maturaeksamen.
Som 18-åring behersket han gresk, latin, fransk og engelsk flytende, i tillegg til sitt morsmål tysk. Gjennom lesning av Strindberg og Ibsen tilegnet han seg også kunnskaper i svensk og norsk.
Studier
[rediger | rediger kilde]Han begynte å studere naturvitenskaper, biologi, matematikk og filologi ved Universität Wien i 1896, og beskjeftiget seg videre med språk. Han ble særlig påvirket av Kants tenkning, og i 1901 fikk han kontakt med Sigmund Freud. Han fullførte doktorgraden i 1902 og konverterte samme år til protestantisk kristendom.
Geschlecht und Charakter, selvmord
[rediger | rediger kilde]I 1903 publiserte han boken Geschlecht und Charakter, som oppnådde stor berømmelse etter Weiningers teatralske selvmord som 23-åring kort tid etter. Geschlecht und Charakter blir av mange ansett som et stort verk, men av andre ansett som antisemittisk og sexistisk.
Weininger skjøt seg selv i huset hvor Beethoven døde. Dette selvmordet skal ha påvirket filosofen Ludwig Wittgenstein, som så på mordet som en «etisk handling i en råtten verden».[9]
Otto Weiningers selvmord er blitt betraktet som et resultat av hans manglende kraft til å heve seg over sin selvforakt, som hans grubleri over homoseksualitet og jødedommen hadde ført ham inn i.
Weiningers geni- og maskulinitetsskult utøvet under nittenhundretallets begynnelse en betydelig innflytelse innen kulturlivet i Europa. Til dem som ble inspirert av hans tanker regnes Ludwig Wittgenstein, August Strindberg, Gottfried Benn, Ernst Jünger, Carl Schmitt, Robert Musil, Julius Evola, Georg Trakl, E.M. Cioran, Karl Kraus, Alfred Kubin og Franz Kafka.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Geschlecht und Charakter: Eine prinzipielle Untersuchung, 1903, gjenutgitt i 1997, ISBN 3-88221-312-4
- Eros und Psyche:, Studien und Briefe, 1899 bis 1902
- Über die letzten Dinge, 1904, Neuauflage 1997, ISBN 3-88221-320-5
- Die Liebe und das Weib, 1917.
- Taschenbuch und Briefe an einen Freund, 1919.
- Verse, Die Fackel 158: 613-21, 1923.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 131318[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/4103, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071966[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24728013[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Q43422973[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118766309, besøkt 13. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Monk, Ray. Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius. Free Press, 1990, s. 19–26.