Militæravtalen av 28. mai 1941

Militæravtalen av 28. mai 1941 (engelsk: Armed Forces Agreement) var en bilateral avtale mellom den norske eksilregjeringen og den britiske regjeringen om militært samarbeid under andre verdenskrig. Avtalen erstattet den mindre detaljerte militæravtalen av 26. juli 1940 mellom de samme avtalepartene.

Bakgrunn

Regjeringen inngikk 26. juli 1940 en avtale med Storbritannia om militært samarbeid, og Norge ble dermed formelt en del av den allierte krigsinnsatsen.

Den bilaterate avtalen av 1941

Avtalen fra 1940 ble erstattet av en mer detaljert militæravtale med Storbritannia 28. mai 1941. Avtalen erklærte at den norske marinen og norske fly samt hæren som langt som mulig skulle operere som norsk mannskap under norsk flagg, men under britisk overkommando. Målet var gjenvinning av norsk selvstendighet gjennom fullstendig frigjøring fra tysk okkupasjon, men norske styrker kunne også brukes til forsvar av Storbritannia.

Avtalen definerte nordmennenes plass i den allierte kommandostrukturen og anerkjente deres status som suverene nasjonale enheter «tilhørende Kongeriket Norge i allianse med det Forente Kongerike (United Kingdom)». Angående landstridskreftene ble det fastslått at «Norske avdelinger og formasjoner skal kommanderes av norske offiserer. Britisk organisasjon skal anvendes, men norske regimentsfarger og alle den norske hærs gradsdistinksjoner og merker kan beholdes.» Brigadens arbeidsoppgaver ble nå uttrykkelig spesifisert som forsvar av Storbritannia og frigjøring av Norge. Også Allied Forces Act gjaldt.

Inter-Allied Declaration av 1941

Den 12. juni undertegnet eksilregjeringen Inter-Allied Declaration. Dermed var «nøytralitetslinjen», som særlig utenriksminister Koht hadde forsøkt å føre selv i eksil, gravlagt for godt.

Konsekvenser (utvalg)

Som følge av avtalen mellom Storbritannia og Norge ble flere britiskbygde militærfartøyer satt i tjeneste med norsk besetning og norsk befal. Disse skipene var likevel underlagt den britiske marinens overkommando

Eksempelvis ble den norskbemannede jageren «Stord» satt inn i 51. (britiske) jagerflotilje, som var underlagt sjefen for den britiske hjemmeflåten, – C-in-C, Home Fleet. Stords oppgaver ble å eskortere de livsviktige Russlands-konvoiene. Konvoiene til Murmansk ble regnet som så farefulle, på grunn av både den fiendtlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene, at de gikk under betegnelsen «selvmordskonvoiene».

Landgangen i Normandie i 1944

Under de allierte styrkenes landgang i Normandie, som startet 6. juni 1944, deltok fire skip med norsk mannskap:

• HMS «Glaisdale»
• Jageren HMS «Stord»
• Jageren HMS «Svenner» (truffet av en tysk torpedo og senket utenfor kysten av Normandie i grålysningen den 6. juni)
• Patruljebåten HMS «Nordkapp»

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.