Hopp til innhold

Lee Child

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lee Child
FødtJim Grant
29. okt. 1954[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Coventry[3][4]
Coventry
BeskjeftigelseSkribent,[5] romanforfatter, forfatter,[6] manusforfatter, filmskuespiller, TV-produsent[7]
Embete
  • Booker Prize judge
  • Booker Prize judge Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Sheffield
King Edward's School
University of Sheffield
King Edward's School, Birmingham
SøskenAndrew Grant
NasjonalitetStorbritannia[8]
SpråkEngelsk[9][10][11]
Utmerkelser
9 oppføringer
Nero Award (2005) (for verk: The Enemy)[12]
Cartier Diamond Dagger (2013)[13]
The Anthony Awards (1998) (for verk: Killing Floor)[14]
Kommandør av Order of the British Empire
Barry Award/beste roman (2005) (for verk: The Enemy)[15]
The Gumshoe Awards (2002)
Nero Award (2005)
The Macavity Awards (2022)
Barry Award/Best First Novel (1998) (for verk: Killing Floor)[15]
SjangerThriller
DebutKilling Floor (1997)
Debuterte1995
Aktive år1995–
Viktige verkKilling Floor, Die Trying, Tripwire, Echo Burning, The Enemy, Ett skudd, The Hard Way, Bad Luck and Trouble, Gone Tomorrow, Worth Dying For, The Affair, A Wanted Man, Vend aldri tilbake, Personal, Make Me, Night School, The Midnight Line, Die Trying, Echo Burning
Påvirket avMichael Connelly, Robert B. Parker, John D. MacDonald, Stephen King
Nettstedhttp://www.leechild.com/, https://www.jackreacher.com/us/, https://www.jackreacher.com/
IMDbIMDb
Signatur
Lee Childs signatur
Lee Child på Commons

Lee Child, egentlig navn Jim Grant, (født 29. oktober 1954 i Coventry i England) er en britisk forfatter.

Child studerte juss i Sheffield. Etter eksamen begynte han å arbeide i fjernsyns-produksjon. Han var i nesten tyve år ansatt i Granada Television og jobbet blant annet med tv-serier som Brideshead Revisited, Jewel in the Crown, Prime Suspect og Cracker. Da han mistet jobben på grunn av en omorganisering, bestemte han seg for å forsøke seg som forfatter.[trenger referanse]

I 1997 debuterte Child med thrilleren Killing Floor, den første i en serie med den tidligere militærpoliti-mannen Jack Reacher i hovedrollen. Childs senere bøker følger Reacher på hans vandringer i USA. Child har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. I 2013 ble han belønnet med britiske Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse, The Diamond Dagger for et kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet.

Child ble i 2019 utnevnt til kommandør av Order of the British Empire (CBE) for sin innsats for litteraturen.[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Killing Floor (1997)
  • Die Trying (1998)
  • Tripwire (1999)
  • The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind)
  • Echo Burning (2001)
  • Without Fail (2002)
  • Persuader (2003)
  • The Enemy (2004)
  • One Shot (2005)
  • The Hard Way (2006)
  • Bad Luck and Trouble (2007)
  • Nothing To Lose (2008)
  • Gone tomorrow (2009)
  • 61 Hours (2010)
  • Worth dying for (2010)
  • The Affair (2011)
  • A Wanted Man (2012)
  • Never go back (2013)
  • Personal (2014)
  • Make Me (8. september 2015)
  • Night School (7. november 2016)
  • The Midnight Line (7. november 2017)
  • Past Tense (5. november 2018)
  • Blue Moon (29 oktober 2019)

Oversettelser til norsk

[rediger | rediger kilde]
Lee Child mottar Barry Award.
Norsk tittel Utgitt Oversetter Originaltittel Utgitt
Syndebukk 2001 Truls Danielsen Killing Floor 1997
Fellen 2002 Truls Danielsen Die Trying 1998
Slakteren 2002 Hans Marius Stormoen Tripwire 1999
Gjesten 2004 Carl Bernhard Kjelstrup The Visitor 2000
Haikeren 2005 Hans Marius Stormoen Echo Burning 2001
Fellen 2007 Hans Marius Stormoen Die Trying (ny oversettelse) 1998
Livvakten 2007 Hans Marius Stormoen Persuader 2003
Ett skudd 2008 Kurt Hanssen One Shot 2005
Hardt mot hardt 2009 Carl Bernhard Kjelstrup The Hard Way 2006
Fienden 2010 Kurt Hanssen The Enemy 2004
Reachers hevn 2011 Kurt Hanssen Bad Luck and Trouble 2007
Ingenting å tape 2011 Kurt Hanssen Nothing to lose 2008
Det øyet ikke ser 2012 Kurt Hanssen Gone Tomorrow 2009
61 timer 2012 Kurt Hanssen 61 Hours 2010
Verdt å dø for 2013 Kurt Hanssen Worth Dying for 2010
Uten svik 2013 Kurt Hanssen Without Fail 2002
En hemmelig affære 2014 Kurt Hanssen The affair 2011
Etterlyst 2014 Kurt Hanssen A Wanted man 2012
Vend aldri tilbake 2015 Kurt Hanssen Never go back 2013
Personlig 2016 Kurt Hanssen Personal 2014
Den åttende mann 2017 Kurt Hanssen Make me 2015
Under radaren 2017 Kurt Hanssen Night school 2017
Midnattsmøte 2019 Kurt Hanssen The Midnight Line 2017
Veien tilbake 2020 Kurt Hanssen Past Tense 2018
Delt by 2020 Kurt Hanssen Blue Moon 2019
Vokteren 2021 Kurt Hanssen The Sentinel 2020
Heller dø 2022 Kurt Hanssen Better Off Dead 2021
Ingen plan B 2023 Kurt Hanssen No Plan B 2022

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • The Anthony Award for Best First Novel 1997, for The Killing Floor
  • The Barry Award for Best First Novel 1998, for The Killing Floor
  • The Thumping Good Read Award (WH Smith) 1998, for Die Trying
  • The Bob Kellogg Good Citizen Award for Outstanding Contribution to the Internet Writing Community 2005
  • The Barry Award for Best Novel 2005, for The Enemy
  • Theakstons Old Peculier Crime Writing Award 2011, for 61 Hours
  • Specsaver's National Book Award, Thriller & Crime Novel of the Year 2012, for A Wanted Man
  • The Diamond Dagger for et kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet 2013

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.fanmail.biz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-24145240.
  6. ^ http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-15307145.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000810190, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb131665940; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 131665940.
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000810190, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 43792227, Wikidata Q16744133 
  12. ^ awards.omnimystery.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ thecwa.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.bouchercon.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b new.deadlypleasures.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The London Gazette, supplement 62666, 8. juni 2019, s. B8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lee_Child&oldid=24737516»