Katarina Parr

Katarina Parr
Født		Katharine Parr 1512 Kendal
Død		5. sep. 1548 Sudeley Castle (Gloucestershire)
Beskjeftigelse		Skribent, hoffdame, gemal
Embete		Consort of England (1543–1547) Consort of Ireland
Ektefelle		Sir Edward Burgh (1529–1533) (avslutningsårsak: ektefelles død) John Neville, 3rd Baron Latimer (1534–1543) (avslutningsårsak: ektefelles død) Henrik VIII av England (1543–1547) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Hampton Court Palace) Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley (1547–1548) (kildekvalitet: cirka, avslutningsårsak: personens død)
Far		Sir Thomas Parr
Mor		Maud Green, Lady Parr
Søsken		Anne Herbert, Countess of Pembroke (familierelasjon: yngre søster) William Parr, 1st Marquess of Northampton (familierelasjon: yngre bror)
Barn		Mary Seymour
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Sudeley Castle
Signatur
Våpenskjold
Katarina Parr på Commons

Katarina Parr (født rundt år 1512, død 5. september 1548) var Henrik VIII av Englands sjette og siste kone. Hun giftet seg med Henrik 12. juli 1543 og var dronning i årene 1543–1547. Med sine fire ektemenn er hun den engelske dronningen som har vært gift flest ganger.

Parr var også den første engelske dronning som utga bøker under sitt eget navn, og kong Henrik ble sagt å ha vært både stolt av og sjalu på henne. Begravelsen hennes skal ha vært den første protestantiske begravelsesgudstjeneste på engelsk språk. Hun er den eneste engelske dronning som ligger begravd i en privat bygning, Sudeley-slottet i Cotswolds.

Selv stavet hun navnet sitt Kateryn, og hennes signatur som dronning var Kateryn the Quene KP.

Familie

Katarina ble født en gang i løpet av 1512, enten i Kendal eller bydelen Blackfriars i London, som eldste barn av Thomas Parr av Kendal, Westmorland (nå Cumbria), en etterkommer av kong Edvard III, og hans kone Maud Green, datter av Thomas Green, Northamptonshire. Thomas Parr var sheriff i Northamptonshire og skatteinspektør for kong Henrik VIII. Hans kone var en nær venninne av og hoffdame hos dronning Katarina av Aragón, og Katarina ble trolig oppkalt etter dronningen som skal ha vært gudmoren hennes. Man mente tidligere at Katarina Parr ble født på Kendal-slottet i Westmorland, som familien hennes hadde i sitt eie fra 1300-tallet. Men slottet stod forlatt fra 1487, og på den tid da Katarina ble født, var det i høy grad forfalt. Thomas foretrakk livet ved hoffet i London. Under sitt svangerskap gikk Maud Parr dronningen til hånde og bodde i familiens hus i bydelen Blackfriars, og det er mer sannsynlig at Katherine ble født der. Foreldrene hennes ble gravlagt i klosterkirken - antagelig på stedet som i dag utgjør kirkegården ved St Anns kirke.

Faren døde av sykdom da Katarina var fem år gammel. Hun hadde to søsken: William Parr, 1. marki av Northampton og Anne Parr, gift med William Herbert, 1. jarl av Pembroke. Deres besteforeldre på farssiden var William Parr av Kendal og Elizabeth Fitzhugh. Familien Fitzhugh var illegitime etterkommere etter Eudes, greve av Penthièvre. Elizabeth var datter av Henry FitzHugh, 6. lord FitzHugh og Alice Neville. Alice var i sin tur en datter av Richard Neville, 5. jarl av Salisbury og Alice Montagu, grevinne av Salisbury.

Tidlige ekteskap

I 15-årsalderen ble hun gift med Edward, lord Borough, som døde i 1529. Han hadde problemer med få utlevert arven sin, da faren hans var innesperret på grunn av sinnssykdom. En gang mellom 1530 og 1533 giftet hun seg med John Nevill, 3. baron Latymer av Snape, North Yorkshire. Han døde i 1543.

I dette andre ekteskapet opplevde hun å bli holdt som gissel på mannens slott Snape av en rasende folkemengde under nådens pilegrimsferd i 1536. Og som barn skal Katarina ha blitt spådd at «kroner og ikke synåler ville bli hennes fremtid».

Som enke for andre gang innledet hun et forhold til Thomas Seymour, bror til den avdøde dronning Jane Seymour. Men så fikk kong Henrik VIII av England øye for henne. Hun følte seg forpliktet til å godta hans frieri i stedet. Hun hadde tiltrukket seg kongens oppmerksomhet, blant annet ved å megle for å forhindre at broren William fikk sin kone henrettet.

«Hastings»-portrettet av dronning Katarina.

Edwards (2010)

Det voldsomt dominerende portrettet av kong Henrik VIII var malt av Hans Holbein d.y.

Dronning av England og Irland

Hun giftet seg med Henrik VIII den 12. juli 1543 i Hampton Court Palace. Hun var den første engelske dronning med den nye tittelen «Dronning av Irland». Denne fikk hun da Henrik tok tittelen «Konge av Irland». Som dronning var Katarina delvis ansvarlig for å forsone Henrik med sine to døtre fra to tidligere ekteskap. Begge skulle senere bli dronning av England i egen rett; Maria I av England og Elizabeth I av England. Hun utviklet også et godt forhold til prins Edvard. Da hun ble dronning, ble hennes farbror William Parr, baron Parr av Horton, hennes nye kammerherre.

I tre måneder, fra juli til september 1544 var Katarina utpekt som dronningregent av Henrik da han dro på sitt siste og lite suksessfulle hærtog mot Frankrike. Fordi farbroren hennes var medlem av hennes regjeringsråd, og den sympatien som fulgte de utpekte rådsmedlemmene Thomas Cranmer og Edward Seymour, jarlen av Hertford, hadde Katarina effektiv kontroll og kunne styre slik som hun så det best. Hun håndterte provisjon, finanser og mønstring for Henriks franske hærtokt, signerte fem kongelige kunngjøringer og opprettholdt kontakten med sin løytnant i grensetraktene mot Skottland, George Talbot, 6. jarl av Shrewsbury. Det antas at hennes handlinger som regent, hennes karakterstyrke og verdighet og senere religiøse overbevisninger fikk stor innflytelse på hennes stedatter Elizabeth.

Katarina Parr var rundt 1,77 meter høy, og den høyeste av Henriks koner. Hun hadde rødgyllent hår og brune øyne, og var kjent for sin kjærlighet til prangende smykker, overdådige franske og italienske pelser og kostbare sko – i løpet av ett år skaffet hun seg 47 ulike par. Hun ble ikke betraktet som noen skjønnhet, men utstrålte stor verdighet.

Hennes religiøse syn var sammensatt og vanskelig å spore i de historiske kildene. Selv om hun vokste opp som katolikk - hun ble født før reformasjonen - ble hun åpenbart senere sympatisk innstilt og interessert i den «nye tro». Vi kan være sikre på at hun hadde stor sympati for reformasjonens ideer etter Henriks død, da boken Lamentations of a Sinner («En synders jammer») ble utgitt på slutten av 1547. Med hennes bestilling av en oversettelse av Desiderius Erasmus Roterodamus Parafraser tyder på en mer tradisjonell tro.

Katarina var både interessert og deltok i hoffets religiøse debatter. Som dronning tiltrakk hun seg hoffmenn med interesse for den reformerte tro og oppfatning av at teologi også var et emne for andre enn prester. Det mest revolusjonerende var tanken om at alle, også kvinner, skulle få lese Bibelen. Katarina var reformist nok til å bli sett på med mistenksomhet av katolikker og antiprotestanter, som biskopen Stephen Gardiner og kansleren Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton. Disse forsøkte å sette opp kongen mot henne i 1546.

De beskyldte henne for å være innblandet i saken med Anne Askew, som ble dømt for kjetteri og brent på bål. En dag diskuterte Katarina så heftig med kongen mens han hadde store smerter, at han forlot rommet i raseri og ga ordre om at dronningen skulle arresteres for kjetteri. Hans livlege advarte Katarina som oppsøkte Henrik og sverget på at hun hadde diskutert religion med ham utelukkende for å trekke oppmerksomheten bort fra smertene han hadde i en fot. Hun ble aldri arrestert.

Thomas Seymour.

Siste ekteskap, fødsel og død

Da Henrik døde den 28. januar 1547, kunne Katarina endelig gifte seg med sin gamle kjærlighet Thomas Seymour (med tittelen baron Seymour av Sudeley og Lord High Admiral), men hun fikk problemer med svigerinnen Anne Seymour, hertuginne av Somerset og gift med Thomas' eldre bror, Edward Seymour. Anne mente Katarina som enkedronning overlate sine juveler til henne. Hun påpekte at etter tronfølgeloven kom hertuginnen av Somerset like etter Anna av Kleve og Henriks døtre Maria og Elizabeth, men foran enkedronningen. Til sist vant hertuginnen maktkampen, men forholdet til Katarina hadde lidd botelig skade, og forholdet mellom Seymour-brødrene kjølnet tilsvarende, ettersom Thomas opplevde saken som et angrep fra sin egen bror.

Kong Henriks sønn kom på tronen som Edvard IV av England. Katarina flyttet sammen med den 13 år gamle prinsesse Elizabeth til sin favoritteiendom i Chelsea. De to bodde også sammen mens kong Henrik var i Boulogne. De delte interessen for studier, med Elizabeth som læremester, og for religion, der det var Katarina som underviste. At de bodde sammen, ble likevel en ulykke for begge kvinnene, da dette førte til nærkontakt mellom Elizabeth og halvbroren kong Edvards yngste morbror, Thomas Seymour. Seymours første plan ser ut til å ha vært å bli gift med en av kong Henriks døtre, enten det ble Maria eller Elizabeth. Men Henriks testamente fastslo at døtrenes eventuelle ekteskaper måtte godkjennes av rådet, som aldri ville tillate noe forhold til Seymour. Han bestemte seg så for det nestbeste, kong Henriks enke. Katarina hadde en gang vært forelsket i Seymour, og etter tre pliktekteskaper fikk hun endelig selv velge sin ektefelle. De giftet seg hemmelig i april. Dermed ble Thomas Seymour også stefar til Elizabeth, og forpliktet til å verne og veilede henne. I stedet misbrukte han tilliten hennes, og han kan ha misbrukt henne seksuelt.

Kort efter bryllupet ble Katarina gravid for første gang. Hun var da rundt 36 år. Mannen hennes var opptatt av sin stedatter, hadde nøkkel til pikens soverom, og det ble observert at han hilste henne god morgen ved å stryke henne fortrolig over ryggen eller baken, selv når hun ikke var fullt påkledd. Han stjal små kyss fra henne foran nesen på sin kone. Ved én anledning, i sitt eget hus i London, kom han inn til henne «med bare bein», dvs. uten bukser. Ved to anledninger hjalp Katarina ham å holde Elizabeth fast mens piken lå i sengen om morgenen, og kile henne. Senere, ute i hagen, holdt Katarina prinsessen fast, mens Seymour klippet kjolen hennes itu. Kanskje gjaldt det et veddemål, men Elizabeths guvernante, Kate Ashley, konfronterte Seymour med at han skadet sin stedatters rykte. Han truet da med å klage inn Ashley for ærekrenkelse, og sa han ikke ville endre oppførsel, «for jeg mener ikke noe galt med det». Katarina kan ha forsøkt å holde på sin manns kjærlighet ved å se gjennom fingrene med hans forelskelse i Elizabeth. I mai 1548 ser hun likevel ut til å ha forstått at han gikk for langt. Elizabeth flyttet da til Kate Ashleys søster Joan som var like lærd som sin søster, og kom godt overens med prinsessen.

Før fødselen trakk Katarina seg tilbake til Seymours gods i Cotswolds, slottet Sudeley, der lady Jane Grey hadde bodd hos sin verge Thomas Seymour siden hun var ti år gammel, og nå kom under Katarina Parrs vinger. Thomas så frem til barnet hans kone ventet og skrev til henne sommeren 1548 at barnet deres skulle «hevne slik urett som verken du eller jeg kan». Både han og enkedronning Katarina følte de burde hatt et ord med i Edvard VIs styre, men de var havnet helt på sidelinjen. At barnet ble en jente, var da en strek i regningen, men Thomas virket like fullt overstadig av glede over datteren da han beskrev for sin bror hvor pen hun var.

Mary Seymour ble født 30. august 1548 og oppkalt etter Katarinas eldste stedatter, den senere dronning Maria. I starten av svangerskapet var Katarina ofte uvel, men siden hadde fosteret sparket så kraftig at begge foreldre var overbevist om at det nok ble en gutt. Fødselen gikk bra, men siden støtte det til smerter og kanskje febervillelse som fikk Katarina til å anklage sin mann offentlig for å ønske og kanskje fremkalle hennes død. Han prøvde å roe henne, men kunne ikke stanse ryktene om at han hadde forgiftet henne for å kunne gifte seg med prinsesse Elizabeth. I sitt testamente 5. september innsatte Katarina ham likevel som enearving, «med ønske om at det hadde vært tusen ganger mer». Den nyfødte datteren nevner hun ikke. Katarina ser heller ikke ut til noen gang å ha bedt om å få se barnet.

Natt til onsdag 5. september mellom kl. 2 og 3 døde hun av fødselskomplikasjoner, trolig barselfeber, ble svøpt i et voksklede og lagt i en blykiste. Påfallende nok var enkemannen ikke til stede ved sin kones begravelse, men lady Jane Grey deltok. Thomas Seymour ble halshugget for forræderi året etter. Det ble sagt at han hadde planlagt å holde kong Edvard som gissel for å fremtvinge et regjeringsskifte på sin eldre brors bekostning. Også prinsesse Elizabeth satt i avhør, men klarte seg. Den 6-7 måneder gamle Mary Seymour var foreldreløs og ble overlatt til sin mors nære venninne, Catherine Willoughby, enkehertuginnen av Suffolk, for å oppfostres hos henne. Siste gang Mary nevnes i de historiske kildene, er på sin toårsdag.

«Dronningens hage», Sudeley-slottet der hun døde, Cotswolds.

Grav og gjenferd

I 1782 gjenfant John Locus tilfeldig dronning Katarinas kiste i ruinene av Sudeley slottskapell. Han åpnet kisten og fant den døde i overraskende velbevart tilstand etter 234 år. Hun hadde ennå hår, tenner og negler, og kroppen hennes var «myk og fuktig, og vekten av hennes hånd og arm som på en levende». Men før et år var gått, var hun gått i oppløsning og luktet, så det ble lagt en helle over graven hennes. Den ble åpnet enda noen ganger i de neste ti årene. I 1792 senere besluttet noen fulle pøbler å finne et bedre hvilested og gravde et hull, men i fylla kom de til å legge henne med ansiktet ned. I 1817 ble hun gravlagt for tredje gang, denne gangen i marmor i slottskapellet. Skulpturen på graven stammer fra victoriatiden. Teksten er kopiert fra den originale innskriften på blykisten: «Here lyethe quene Kateryn wife to Kyng Henry the VIII and last the wife of Thomas, Lord of Sudeley, high admyrall of England and onkle to Kyng Edward the VI.»

Katarina Parrs marmorgrav, St. Marys kapell i Sudeley-slottet.

Bare noen hårlokker og en svart tann er utstilt på slottet. Katarinas angivelige gjenferd sies å flakke om på Sudeley på leting etter spedbarnet sitt. I 1860 ble arbeideren Fred Simmons bedt om å utføre en reparasjon i bygningen. Det gjorde han en kveld i skjæret fra et stearinlys, da lyset plutselig blåste ut. Han hørte raslingen av en silkekjole som passerte, og antok det var en kvinnelig ansatt, men det viste seg at ingen andre hadde vært ovenpå. Senere innrømmet han å ha tatt med seg en tann fra Katarina Parrs kiste, og noterte: «Kan det være slik at Katarinas ånd flakker om på sine gamle trakter, gjør natten fæl, og fyller med skrekk de som er skyldige i å plyndre døde!» Hans kone insisterte på at han la tannen tilbake.

Utgivelser

• Psalms or Prayers, 1544, utgitt anonymt.
• Prayers or Meditations, 1545, den første boken utgitt av en engelsk dronning under eget navn.
• Lamentations of a Sinner, utgitt i 1548 da hun var nygift og gravid.

Film og teater

Katarina opptrådte første gang på kino i 1933 i Alexander Kordas mesterverk The Private Life of Henry VIII. Charles Laughton spilte kongen, og Evelyn Gregg hadde rollen som Katarina Parr.

I 1952 kom en romantisk versjon av Thomas Seymours besettelse av unge Elizabeth i filmen Young Bess med Stewart Granger som Seymour og Jean Simmons som den unge Elizabeth. Deborah Kerr hadde også en rolle.

I 1970 kom Catherine Parr, et 90 minutters drama fra BBC, det siste i en serie i seks avsnitt, kalt The Six Wives of Henry VIII. Katarina ble spilt av Rosalie Crutchley mot Keith Michell som Henrik. I denne versjonen står Katarinas religiøse lidenskap og intellektuelle begavelse sentralt. Crutchley hadde samme rollen på nytt i første del av en serie på seks om livet til Elizabeth I i 1971, kalt Elizabeth R med Glenda Jackson som Elizabeth.

I 1973 spilte Barbara Leigh-Hunt en matronelignende Katarina Parr i Henry VIII and his Six Wives, med Keith Michell nok en gang som Henrik. I 2000 spilte Jennifer Wigmore Katarina i en amerikansk fjernsynsutgave beregnet på ungdom kalt Elizabeth: Red Rose of the House of Tudor. Et år senere spilte Charlotte Lintott Katarina i David Starkeys dokumentarserie om Henriks seks dronninger.

I oktober 2003 i en britisk fjernsynsserie i to deler om Henrik VIII (ITV drama) ble Katarina spilt av Clare Holman. Hennes rolle var relativ liten, da stykket fokuserte på Jane Seymour og Katarina Howard.

I mars 2007 fremførte Washington University i St. Louis vinnerbidraget i en skribentkonkurranse fra A.E. Hotchner Playwriting Competition stykket Highness om Katarina Parrs liv og forholdet til kong Henrik VIII, og spesielt den framtidige dronning Elizabeth som hun var som en mor for.

Historiografi

Myten om at Katarina opptrådte mer som sin ektemanns sykepleier enn som hans kone, oppstod på 1800-tallet i verkene til den viktorianske forfatteren Agnes Strickland. Dette synet utfordres av David Starkey i boka Six Wives, hvor han påpeker at kong Henrik VIII hadde en stor stab av leger som sto tilgjengelig dag og natt, og at Katarina som dronning var tildelt en verdigere rolle enn sykepleierens.

Agnes Strickland nedstammet selv fra Katarina Parrs familie og viste i sin bok Lives of the Queens of England: From the Norman Conquest fra 1847 til familietradisjonen om at Katarinas datter Mary Seymour vokste opp, giftet seg med Edward Bushel og fikk datteren Mary Bushel som igjen giftet seg med en Silas Johnson og fikk en datter, Mary Johnson, gift med presten Francis Drayton i Kent. Det foreligger ingen samtidige dokumenter til støtte for dette.

Eksterne lenker

• En mer detaljert gjengivelse av Katarina Parrs liv
• Sudeley Castle – En gang hennes hjem og deretter gravstedet til Katarina Parr
• En kort gjengivelse av Katarinas liv med noen flotte bilder i galleriet