Johanne Vogt Lie
| Johanne Vogt Lie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Johanne Vogt Lie ca. 1900 Foto: Ukjent / Oslo Museum | |||
| Født | Johanne Eleonore Vogt 20. des. 1870[1]  Christiania[1] | ||
| Død | 17. sep. 1944[1] (73 år) Lillehammer[1] | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, skribent | ||
| Ektefelle | Mons Lie | ||
| Far | Jens P. Vogt | ||
| Mor | Johanne Vogt | ||
| Søsken | Nils Collett Vogt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Lillehammer kirke | ||
Johanne Eleonore «Lubben» Vogt Lie (født Vogt 20. desember 1870 i Christiania, død 17. september 1944 på Lillehammer) var en norsk skuespillerinne og forfatter.
Familie
[rediger | rediger kilde]Johanne Vogt Lie var datter av ingeniør og Christiania Sporveisselskabs første direktør og grunnlegger Jens Paludan Vogt og forfatteren Johanne Christiane Collett, bedre kjent som Johanne Vogt. Hun var søster av dikteren Nils Collett Vogt. Hun ble 4. november 1895 gift med forfatteren Mons Lie (1864-1931), sønn av forfatteren Jonas Lie (1833–1908) og Thomasine Lie (1833–1907), og bror av diplomaten Michael Strøm Lie og forfatteren Erik Lie.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Johanne Vogt Lie skal ha debutert ved Christiania Theater i 1888, hvor hun også var ansatt i perioden 1891-1896, og hvor hennes offisille debut fant sted 22. desember 1891, i rollen som Edith i Det tabte Paradis av Ludvig Fulda[2]. Hun medvirket deretter i skuespillene Familielykke og Kammerater, i januar 1892.[3]
I 1896 oppholdt Johanne Vogt Lie seg en tid i Paris, og etter henns tilbakekomst til fødebyen Kristiania, opptrådte hun i august 1896 som Agnes i Brand av Henrik Ibsen i Christiania Tivoli.[4] Samme høst gjeninntrådte hun i rekkene hos Christiania Theater, hvor hun denne gang var engasjert ut vårsesongen 1898.[5]
Som sin mor var hun forfatter av bøker, og oversatte dessuten Gustave Flauberts Madame Bovary til norsk.[6]. Hun skrev ofte i dagspressen, samt i tidsskriftet Urd.[7]
Johanne Vogt Lie ble i 1916 portrettert av maleren Henrik Sørensen.[8]
Sammen med ektemannen flyttet hun tidlig på 1900-tallet til boligen Pinsehelga ved Maihaugen. Dette ble et yndet samlingssted for kunst- og kulturfolk på Lillehammer.[7]
Roller i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Edith i Det tabte Paradis av Ludvig Fulda (Christiania Theater, 1891)
- Ellen i Kammerater av Peter Nansen (Christiania Theater, 1892)
- Sally i Familielykke av Anne Charlotte Leffler (Christiania Theater, 1892)
- Svanhild i Kjærlighedens Komedie av Henrik Ibsen (Christiania Theater, 1893)[9]
- fru d'Hermelines i Den Fremmede av Alexandre Dumas (Christiania Theater, 1894)[10]
- Asta i Lille Eyolf av Henrik Ibsen (Christiania Theater, 1895)[11]
- Prinsesse Philoxenia i Tabarins Kone av Catulle Mendès (Christiania Theater, 1895)[12]
- Agnes i Brand av Henrik Ibsen (Christiania Tivoli, 1896)
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 102-103, oppført som Lie, Johanne Eleonore Vogt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet 1891.12.22. Norge, Oslo. 1891. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1892.01.23. Norge, Oslo. 1892. s. 2.
- ^ Dagbladet 1896.08.17. Norge, Oslo. 1896. s. 1.
- ^ Morgenbladet 1898.02.24. Norge, Oslo. 1898. s. 1.
- ^ Christianssands Tidende 1898.12.21. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1898. s. 1.
- ^ a b Aftenposten 1944.09.18. Norge, Oslo. 1944. s. 5.
- ^ Norske malerier. Nasjonalgalleriet. 1992. s. 466. ISBN 8290744188.
- ^ Dagbladet 1893.05.16. Norge, Oslo. 1893. s. 1.
- ^ Dagbladet 1894.03.03. Norge, Oslo. 1894. s. 1.
- ^ Dagbladet 1895.08.20. Norge, Oslo. 1895. s. 2.
- ^ Dagbladet 1895.02.02. Norge, Oslo. 1895. s. 1.
- ^ Lie, Johanne Vogt (1910). Kunstnerliv i nord og syd. Kristiania: Gyldendal.
- ^ Lie, Johanne Vogt (1955). Farmor forteller. Oslo: Eget forlag.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 102-103. ISBN 8200056228.