Hopp til innhold

Heidi Weng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heidi Weng
Weng i 2019
Født20. juli 1991[1][2]Rediger på Wikidata (33 år)
Ytre Enebakk[1]
BeskjeftigelseLangrennsløper, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportLangrenn[1][2]
Høyde163 centimeter[3]
TrenerOle Morten Iversen (landslag)
Klubb(er)Driv IL
IL i BUL
Heidi Weng på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
i langrenn:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Bronse 2014 Sotsji 15 km skiathlon
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di Fiemme Stafett
Gull 2015 Falun Stafett
Gull2017 Lahtis Lagsprint klassisk
Gull2017 Lahtis Stafett
Gull 2021 OberstdorfStafett
Sølv2017 Lahtis 30 km fristil
Sølv 2019 SeefeldStafett
Sølv2021 Oberstdorf 30 km klassisk
Bronse 2013 Val di Fiemme 15 km jaktstart
Langrenn Tour de Ski
Gull 2017/18Sammenlagt
Gull 2016/17 Sammenlagt
Bronse 2016 Sammenlagt
Bronse 2015 Sammenlagt
Bronse 2013/14 Sammenlagt
Langrenn Norgesmesterskap
Gull 2012 Fauske Lagsprint fristil
Gull 2014 Gålå Lagsprint klassisk
Gull 2015 Røros 15 km skiathlon
Gull 2015 HarstadLagsprint fristil
Gull 2015 Harstad30 km klassisk
Gull 2016 TromsøSprint fristil
Sølv 2011 Tromsø Lagsprint klassisk
Sølv 2013 Budor 30 km klassisk
Sølv 2014 Lillehammer 10 km klassisk
Sølv 2015 Harstad5 km klassisk
Sølv 2016 BeitostølenLagsprint klassisk
Sølv 2016 Beitostølen 30 km fristil
Sølv 2017 LygnaSprint fristil
Sølv 2017 GålåLagsprint fristil
Bronse 2012 Voss 3 x 5 km stafett
Bronse 2013 Gåsbu 15 km jaktstart
Bronse 2014 Lillehammer Sprint fristil
Bronse 2014 Lillehammer 15 km skiathlon
Bronse 2015 Røros 10 km fristil
Bronse 2016 Beitostølen 5 km fristil
Bronse 2017 Lygna15 km skiatlon
Motbakkeløp NM i motbakkeløp
Gull 2015 Treungen Skuggenatten Opp
Gull 2014 Sauda Hovlandsnuten Opp
Sølv 2011 Ulvik Kvasshovden Opp
Antall totalseiere i verdenscupen: 2
Antall enkeltseiere i verdenscupen: 13
Per 4. januar 2022

Heidi Weng (født 20. juli 1991) er en norsk langrennsløper som representerer IL i BUL. Hun har fem VM-gull, hun vant Tour de Ski 2016/17 og 2017/18, og hun vant verdenscupen sammenlagt i sesongene 2016/17 og 2017/18.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Heidi Weng er oppvokst i Ytre Enebakk i en idrettsinteressert familie som datter av May Bente Weng og Ole Morten Weng. Hun har en eldre søster, Merete. Både mor og søster har medaljer fra NM i motbakkeløp.

Hun er tremenning og barndomsvenninne av Martine Ek Hagen, som vokste opp bare noen hundre meter fra familien Weng,[4] og firemenning av tvilligsøstrene Tiril og Lotta Udnes Weng.

Junior

[rediger | rediger kilde]

Hun ble verdensmester for juniorer på stafett i 2010, og tok i samme mesterskap også sølv i det individuelle rennet over 10 km.

Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 21. november 2009.

I april 2010 vant hun kvinneklassen i det ekstreme skirennet Horgi opp på Voss. Samme år fikk hun også sølv på 10 km skiathlom (2x5 km med skibytte) og gull på stafett i junior-VM på ski i Hinterzarten.

I januar 2011 deltok hun i junior-VM på ski i Estland. Her vant hun gull på 10 km duatlon, fikk bronse på 5 km fristil, bak Ragnhild Haga og Kari Øyre Slind, og gull på stafett.

Senior

[rediger | rediger kilde]
Heidi Weng under et sponsorarrangement i 2014
Foto: Frederick Kihle

Heidi Weng fikk sitt gjennombrudd med en 2.-plass i verdenscupfinalen i Falun i 2012 og fulgte opp i Ski-VM 2013 i Val di Fiemme da hun tok bronse på 15 km dobbel jaktstart.

Hun gikk første etappe på kvinnenes 4x5 km stafett, på lag med Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Forut for stafetten hadde det svenske laget utpekt Weng som det svakeste leddet i det norske laget,[5] noe som motiverte henne til å rykke fra hele feltet[6] på sin første etappe.[7] Det norske laget var storfavoritter på forhånd etter at alle løperne på stafettlaget kom blant de fire beste på 30 km duatlon[8] og vant gull foran Sverige og Russland.[9]

Weng ble nummer tre sammenlagt i Tour de Ski 2013/14,[10] og hun gjentok bedriften året etter.

Weng ble nummer tre sammenlagt i verdenscupen sesongen 2014/15, og hun ble også nummer tre i distansecupen.

Etter 34 pallplasser tok hun sin første individuelle verdenscupseier i Tour de Ski 2016 da hun spurtslo Ingvild Flugstad Østberg på 10 km klassisk.[11] Hun ble for tredje år på rad nummer tre sammenlagt i Tour de Ski.

Hun vant Tour de Ski 2016/17. Hun lå som nummer to før siste etappe, uten å ha vunnet noen av de foregående etappene. På sisteetappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme gikk hun forbi Stina Nilsson og vant touren sammenlagt. I VM 2017 i Lahtis tok hun gull på lagsprint sammen med Maiken Caspersen Falla, og hun gikk på det norske laget som tok gull på 4 x 5 km stafett. De andre på laget var Maiken Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen. Hun tok sølv på 30 km fristil, etter Marit Bjørgen. Weng vant verdenscupen sammenlagt etter å ha ledet siden desember. Hun vant også distansecupen.

Weng vant Tour de Ski for andre år på rad da hun vant Tour de Ski 2017/18.

I OL i Pyeongchang ble Weng nummer åtte på 30-kilometeren.

Under VM 2021 i Oberstdorf gikk hun andre etappe på Norges lag som tok gull på 4 × 5 km stafett. Tiril Udnes Weng, Therese Johaug og Helene Marie Fossesholm gikk de tre øvrige etappene. Hun tok sølv på 30 km klassisk etter at hun rykket fra de to svenskene Frida Karlsson og Ebba Andersson i den siste bakken før mål.

Weng var tatt ut til vinter-OL 2022 i Beijing, men fikk covid-19 og kunne ikke delta.[12]

Motbakkeløp

[rediger | rediger kilde]

Weng har sammen med sin mor og søster deltatt i en rekke motbakkeløp. Heidi vant NM for junior under Lønahorgi Opp i 2010. Hun vant foran sin søster, Merete. Året etter fikk Weng sølv i NM for seniorer som denne gang var Kvasshovden Opp. I 2014 ble hun norgesmester da løpet gikk Hovlandsnuten Opp. Denne tittelen forsvarte hun i 2015, da hun vant NM-løypa Skuggenatten Opp.[13]

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]

Etappeseire i Tour de Ski og andre tourer ble i utgangspunktet ikke regnet som verdenscupseire, men etter at en tilbakevirkende regel ble innført i desember 2015, teller også disse etappeseirene.[14]

Nr. Dato Sted Disiplin Note
1. 9. januar 2016 Italias flagg Val di Fiemme 10 km klassisk, fellesstart Tour de Ski 2016
2. 5. mars 2016 Canadas flagg Québec 10 km fristil, jaktstart Ski Tour Canada 2016
3. 9. mars 2016 Canadas flagg Canmore 15 km skiathlon Ski Tour Canada 2016
4. 2. desember 2016 Norges flagg Lillehammer Sprint klassisk Mini-tour
5. 4. desember 2016 Norges flagg Lillehammer Minitour sammenlagt
6. 17. desember 2016 Frankrikes flagg La Clusaz 10 km fristil, fellesstart
7. 8. januar 2017 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart Tour de Ski 2016/17
8. 8. januar 2017 Sveits’ flaggTysklands flaggItalias flagg Tour de Ski 2016/17 sammenlagt
9. 6. januar 2018 Italias flagg Val di Fiemme 10 km klassisk, fellesstart Tour de Ski 2017/18
10. 7. januar 2018 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart Tour de Ski 2017/18
11. 7. januar 2018 Sveits’ flaggTysklands flaggItalias flagg Tour de Ski 2017/18 sammenlagt
12. 14. mars 2021 Sveits’ flagg Engadin 30 km fristil, jaktstart[15]
13. 4. januar 2022 Italias flagg Val di Fiemme 10 km fristil, fellesstart Tour de Ski 2021/22

Verdenscupen sammenlagt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2009/10 8 110. 8 87. – –
2010/11 59 59. 30 49. 3 83.
2011/12 785 10. 429 10. 166 21.
2012/13 1 085 5. 526 4. 179 13.
2013/14 951 4. 448 5. 85 27.
2014/15 1 332 3. 692 3. 280 5.
2015/16 2 172 3. 1 145 2. 409 4.
2016/17 2 032 1. 951 1. 321 4.
2017/18 1 476 1. 818 1. 132 15.
2018/19 530 16. 330 11. 4 77.
2019/20 1 697 2. 920 2. 177 14.
2020/21 376 20. 376 7. – –
2021/22 704 6. 424 5. 40 43.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Olympiatoppen, «OLYMPIC TEAM NORWAY Team and Media guide Sochi 2014», side(r) 25, verkets språk engelsk, besøkt 22. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.fis-ski.com, besøkt 4. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «OLYMPIC TEAM NORWAY Team and Media guide Sochi 2014» (på engelsk). Olympiatoppen. s. 25. Besøkt 22. september 2021. 
  4. ^ langrenn.com: Verdens beste tremenninger, VG, 28. februar 2013
  5. ^ Sverige vil knekke Heidi Weng, Dagbladet, 28. februar 2013
  6. ^ Her rykker Heidi Weng, NRK, 28. februar 2013
  7. ^ - Det var ikke smart av svenskene, Nettavisen, 28. februar 2013
  8. ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
  9. ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
  10. ^ Overall Standing Tour de Ski Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine.. FIS (5. januar 2014)
  11. ^ «Østberg-rykk parkerte Johaug - igjen». VG. 9. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  12. ^ NTB (8. februar 2022). «Weng gir opp OL: – Drømmen om revansj ble knust». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 24. mars 2022. 
  13. ^ «Resultat Skuggenatten Opp 2015». Treungen Idrettslag. Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 1. oktober 2015. 
  14. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  15. ^ Skjerdingstad, Anders (14. mars 2021). «Weng avgjorde med monsterrykk – tok sin første seier på tre år». NRK. Besøkt 14. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heidi_Weng&oldid=23303846»