Hopp til innhold

Gustav Mahler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Mahler
Født7. juli 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kaliště, Keiserdømmet Østerrike (I dagens Tsjekkia)
Død18. mai 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Østerrike-Ungarns flagg Wien, Østerrike-Ungarn
BeskjeftigelseDirigent, komponist, klassisk komponist, orkesterleder Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Universität für Musik und darstellende Kunst Wien
EktefelleAlma Mahler (1902–1911)
FarBernhard Mahler
MorMarie Herrmann[5]
BarnAnna Mahler
Maria Anna Mahler
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Cisleithania
GravlagtGrinzing gravlund[6]
Sjangre/
former		Klassisk musikk, symfoni, kammermusikk[7]
Signatur
Gustav Mahlers signatur
Gustav Mahler på Commons
Gustav Mahler i 1885

Gustav Mahler (født 7. juli 1860 i Kalischt i Böhmen, død 18. mai 1911 i Wien) var en østerriksk komponist og dirigent. I sin levetid ble han først og fremst ansett som en av de betydeligste dirigentene; anerkjennelsen for hans virke som komponist kom først et halvt århundre etter hans død. Mahlers symfonier og orkesterverker er nå en del av kjernerepertoaret ved store symfoniske orkestre over hele verden.

Mahler anerkjennes i dag som en av de viktigste overgangskikkelsene mellom den sene romantiske tradisjon og den moderne komposisjonsmusikken. Hovedverkene er hans ni symfonier og den symfoniske sangsyklusen Das Lied von der Erde. Utover dette skrev Mahler mindre stykker; særlig lieder, der samlingen Des Knaben Wunderhorn gjennom hele hans produksjon leverte strofer og temaer til symfoniene.

Biografi

[rediger | rediger kilde]
Gustav Mahler som barn.

Mahler var født inn i en jødisk familie i Kalischt i Böhmen. Hans foreldre flyttet til Jihlava i Mähren i hans første leveår, og det var her Mahler tilbrakte barndommen. I 1875 ble han tatt opp på Wiens konservatorium, hvor han studerte klaver. Senere fulgte han Anton Bruckners forelesninger på universitetet i Wien. Hans første forsøk i komposisjon var Das Klagende Lied, som han sendte inn til en konkurranse som en opera. Senere endret han operaen til en kantate. Da hans forsøk som komponist ikke førte til noen større suksess, kastet han seg over dirigentgjerningen. Hans første dirigentjobb var ved Bad Hall, sør for Linz og heretter fikk han arbeide ved større og større operahus. Ved Ljubljana i 1881, Olomouc i 1882, Kassel i 1884, Statsoperaen i Praha i 1885, Leipzig i 1886, og den ungarske Statsoperaen i Budapest i 1891. Hans første faste ansettelse var ved operaen i Hamburg i 1891, hvor han ble til 1897. Det var i denne perioden han tok sine sommerferier ved Steibach-am-Attersee og konsentrerte seg om å komponere. Resultatet ble hans første symfoni, og liedersamlingen Des Knaben Wunderhorn.

I 1897 ble den da 37 år gamle Mahler tilbudt stillingen som direktør for operaen i Wien. Denne prestisjefulle stillingen var en «keiserlig» post, og under Østerrike-Ungarn kunne ikke jøder inneha slike. Mahler, som aldri hadde vært praktiserende jøde, hadde i påvente av denne sjansen allerede konvertert til katolisismen.

I denne stillingen ble han de neste ti årene, og omformet institusjonens repertoar og kunstneriske nivå. Fra han overtok, var operaens mest populære oppsetninger Lohengrin, Manon og Cavalleria rusticana. Mahler konsentrerte sine krefter om Christoph Willibald Glucks og Wolfgang Amadeus Mozart klassiske operaer, og i samarbeid med maleren Alfred Roller skapte han særegent skyggefylte og dramatiske oppsetninger av Fidelio, Tristan og Isolde og Der Ring des Nibelungen.

Mahler arbeidet ni måneder i året ved operaen, og holdt somrene fri for eget kompositørverk. I løpet av disse årene komponerte han sine symfonier 4 til 8, og fem Rückert-Lieder, Kindertotenlieder, og hans siste sang basert på Des Knaben Wunderhorn, med tittelen Der Tambourg'sell.

Han giftet seg med Alma Schindler i 1902, og fikk de to døtrene Anna, som senere ble skulptør, og Maria Anna, som døde i 1907 av skarlagensfeber. Samme år oppdaget han at han led av en hjertesykdom, og mistet sin stilling i Wien.

Disse hendelsene, og en stigende antisemittisk stemning, førte til at Mahler i 1907 aksepterte et tilbud om å dirigere på The Metropolitan Opera i New York. Her dirigerte han i to sesonger. Mahler vendte tilbake til New York året etter, for å dirigere ved det nylig opprettede New York Philharmonic Orchestra. På denne tiden skrev han Das Lied von der Erde, og hans niende symfoni, som ble hans siste fullendte verk.

Under sitt siste opphold i Amerika i februar 1911 ble han alvorlig syk, og ble etter eget ønske brakt tilbake til Wien. Her døde han av en infeksjon den 18. mai, og etterlatte seg en ufullendt tiende symfoni.

Gustav Mahlers musikk

[rediger | rediger kilde]

I 1907 fortalte Mahler kollegaen Jean Sibelius at «en symfoni burde være som verden: den må omfavne alt»; ved å praktisere denne filosofien, brakte han den symfoniske sjangeren til et nytt nivå. Gustav Mahlers musikk, som stort sett beveger seg i to sideløpende spor, symfonien, den største sjangeren i europeisk instrumentalmusikk, og lieden, den enkle sangen med klaverledsagelse, inneholder mange av de brytningene som er typiske for den tyske senromantiske musikken. Hans symfonier kan ses som et forsøk på å forene tidens mange brytninger; diskusjonen om programmusikk og absolutt musikk, og det tilsynelatende bruddet mellom den klassiske verden og den nye moderne. Skjønt Mahler i sin levetid ikke opplevde noen større suksess med sine komposisjoner, er han, siden man gjenoppdaget ham i starten av 1960-årene, regnet som, ikke bare en av dem som brakte den senromantiske musikken til klimakset, men også den komponisten som fremfor noen innledet modernismen.

Inspirasjonskildene

[rediger | rediger kilde]

Gustav Mahler hadde gjennom sitt arbeide som dirigent og kunstnerisk direktør ved Europas store operahus, et intimt kjennskap både til tradisjonen, og til den samtidige komposisjonsmusikken. Listen over komponister som hadde påvirket ham er derfor lang, men karakteriseres ved først og fremst å komme fra de tyskspråklige områdene. Utgangspunktet fant Mahler hos Johann Sebastian Bach, og deretter hos wienerklassikerne, men det var den romantiske musikken han først og fremst bygget musikken sin på: komponister som Franz Schubert, Robert Schumann, Felix Mendelssohn og Franz Liszt. Komponisten Anton Bruckner som var nærmere i tid, spilte en spesielt stor rolle. Allikevel er det to komponister som stikker ut som mer betydningsfulle enn de andre.

Beethoven og Wagner

[rediger | rediger kilde]

Ludwig van Beethovens komposisjoner var på mange måter selve modellen for Mahlers kunstneriske ambisjoner. Beethoven var fra sin tredje symfoni slått inn på det som i dag kalles hans heroiske periode. Bak dette, lå det blant annet et ønske om, med musikken, å uttrykke betydninger gjennom følelsen. Musikken skulle skildre verden, men skildringen skulle være immanent i selve musikkens struktur, i dens følelse. I sin niende symfoni, lot Beethoven kor og solister synge et gledesbudskap i siste sats, og brøt dermed den gjengse oppfattelsen av hva en symfoni kunne være. Nettopp den niende symfonien var på mange måter Mahlers rollemodell, og det heroiske var det store temaet i hans musikk.

Hva Beethoven var for Mahlers ambisjoner som kunstner, var Richard Wagner for ham som komponist. Wagners voldsomme og suggererende operaer, inneholdt et forsøk på å samle og løse tidens musikalske skismaer. Han mente at man burde forene kunstartene litteratur, teater og musikk i det han kalte Gesamtkunst (samlet kunst). På denne måten, mente Wagner å transcendere grensene mellom det abstrakte og konkrete i musikken. Mahler hadde samme streben etter å la musikken uttrykke en grunnleggende idé, og påvirkningen og fascinasjonen av Wagners teknikker i uendelige melodier og ledemotiver er synlig gjennom Mahlers verker.

Folkemusikken

[rediger | rediger kilde]

En annen vesentlig og langt mer direkte kilde til Mahlers musikk, er hans bruk av kjente melodier og temaer. Allerede i første symfoni bruker han den kjente Fader Jakob i tredje sats. Sitatene gir seg ofte utslag i det ironiske eller portretterende. Han tok i bruk militærmusikk, folkemusikk av forskjellig etnisk opprinnelse, eller populærmusikk, særlig danseformer som ländler og vals. Scherzoen (et livlig og muntert musikkstykke) opptrer som sats i nesten alle symfoniene, i varierende grad, men ofte som et betydningsfullt folkelig eller moderne kontrapunkt til de heroiske satsene. Hans vokale og korale musikalske elementer, og tekstene fra folkeviser av Nietzsche, Goethe, kinesisk litteratur og middelaldersk romersk-katolsk mystisisme, manifesterer et filosofisk og selvbiografisk innhold.

Fortolkningen av Mahlers musikk

[rediger | rediger kilde]

I Mahlers musikk ligger det til stadighet et underliggende lag av mening, men ofte uten at der er noen ytre forklaringer – som i programmusikken. Derimot avstod Mahler bevisst fra å lage et program til sine symfonier, og med det ligner han Ludwig van Beethoven, som bare i sin sjette symfoni eksperimenterte med egentlig programmusikk.

I de siste stykkene, har man bare tekster av spillehenvisningene og sangtekstene som Mahler valgte til sine vokalavsnitt. Disse er aldri direkte forklaringer på musikken, men gir nærmere forklaringer på andre betydningsfulle elementer som orkestrering, musikalske sitater, bruk av sjangere, med mer.

Derimot har man i Mahlers skisser og partiturer funnet utallige henvisninger til et innhold av betydning, og disse skriftlige notene brukes ofte som direkte kilder til forståelsen av Mahlers musikk. Dessuten finnes det allerede fra like etter Mahlers død, en rekke anekdoter og tolkninger som er brakt videre av familie og bekjente. Særlig Mahlers hustru Alma Mahler, som selv var musikalsk utdannet, har bidratt til denne delen av kildene. Hun omgås som regel med forsiktighet, da hun har en tendens til å overfortolke, og til å sette seg selv og familien i sentrum. Ikke desto mindre er flere av Mahlers egne skriftlige kommentarer i partiturene henvendt til Alma Mahler.

En særstilling blant Mahlers fortolkere inntar Theodor W. Adorno. Med sin monografi om Mahler, forsøker Adorno, mens han tar skarpt avstand fra de programmatiske tolkningene, å forstå Mahlers musikk som et rent musikalsk formidlet kunstverk som immanent uttrykker og utøver kritikk av samtiden.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Symfonier

[rediger | rediger kilde]

Sangsykluser og andre vokalverker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.friedhoefewien.at[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ (på en) Maniadb, Maniadb artist-ID 167897, Wikidata Q17564488, http://www.maniadb.com/ 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Gustav Mahler – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gustav_Mahler&oldid=21907262»