Dagens vei følger i stor grad Vestlandske hovedvei, den gamle hovedferdselsåren mellom Christiania og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei for hest og kjerre på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for postgang, embetsmenn og militærvesenet.
Rundt 1919 skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei[1], og mot slutten av 1920-årene var strekningen gjennom Agder i stor grad oppgradert for å kunne håndtere den fremvoksende automobiltrafikken. Flere strekninger på hovedveien ble finansiert med hjelp fra lokale bedrifter og banker. Ett eksempel er veien over Øyekleiva mellom Øye og Feda i Kvinesdal kommune. Den 8 kilometer lange strekningen stod kjøreklar i 1926, og var i stor grad finansiert med midler fra Flekkefjord og Kvinesdal kommuner sammen Flekkefjord Sparebank og Liknes Sparebank.[2]
Veianlegget Knuden fra 1922 er et eksempel på hvordan stamveien i vestre Agder ble bygget ut for å håndtere biltrafikk. Her ble veien lagt i sløyfe over seg selv. Dette var billigere enn å legge veien i rett strekning på en kostbar fylling.
En annen trøblete strekning var veien mellom Søgne og Mandal. Veien gikk over Trysfjorden med ferje, og på hver side av fjorden var veien så bratt at biltrafikken fikk problemer. Særlig ille var det fra gården Klemma vestover til Vatne og Skagestadvatnet i Mandal. Den ene bakketoppen, «Griseryggen», hadde så skarp brytning fra stigning til fall «at bilene tildels ble hengende igjen på bakkekammen.»[2][3] De verste flaskehalsene ble eliminert utover i 1920-årene, blant annet ble ferjestrekningen over Trysfjorden erstattet av en ny bilvei langs Tryfjorden i 1923, og videre opp til Døle bru i 1920-årene.[2]
I 1928 ble riksveissystemet innført, og stamveistrekningen gjennom Agder fikk navnet riksvei 40. Veien gikk stort sett langs dagens parsell, men fra Flekkefjord til Stavanger fulgte den dagens fylkesvei 44 langs kysten og over Jæren.[4] I 1965 ble europaveisystemet innført i Norge, og stamveiruten mellom Oslo og Stavanger ble omdøpt til E18. Samtidig ble stamveiruten Flekkefjord–Stavanger flyttet til dagens rute lenger inne i landet.
27. mai 1997 ble stamveiruten Kristiansand–Stavanger omdøpt til E39, og rundt 500 nummerskilt i Agder måtte byttes ut eller endres.[5][6] Med omnummereringen ble strekningen en del av europavei 39, som løper fra Aalborg i Danmark til Klett i Trøndelag.
Utenom bysentrene var Sørlandske hovedvei i stor grad en smal, landsens grusvei frem til etter andre verdenskrig.[7] Etter hvert som biltrafikken økte i 1950-årene, fikk flere strekninger fast dekke. Mot slutten av 1950-årene startet en omfattende tilrettelegging for moderne biltrafikk, der veien ble rettet og utvidet, eller flyttet til helt nye parseller.[8]
Strekningen fra Kristiansand til Brennåsen var ferdig utvidet i begynnelsen av 1960-årene, mens motortrafikkveien fra Brennåsen til Lunde åpnet i januar 1973 og videre til Lindelia i 1978.[9] Strekningen ble nedklassifisert til vanlig landevei i november 2002 på grunn av veiens bredde, stigning og kryss i plan. Farten ble samtidig satt ned fra 90 til 80 km/t.[10]
Veien fra Lindelia til Try og Døle bru ble utvidet og rettet ut frem til 1972. Blant annet ble Knuden (Gjengesti bru) avløst av ny vei i 1969. Derfra og videre til Mandal ble veien gradvis utbedret i 1980-årene, og europaveien ble lagt utenom Mandal sentrum i oktober 1991.[8]
Fra Mandal sentrum til Mones og videre til Skogsfjord ble hovedveien utvidet og rettet ut i begynnelsen av 1960-årene. Frem til 1970 ble strekningen videre mot Vigeland rettet ut og utvidet, og europaveien ble lagt utenom Vigeland sentrum i desember 1977.[8] I juni 1999 ble også den svingete strekningen innerst i Fasselandsvannet erstattet av en ny og rett strekning på fylling ute i vannet.[11]
Fra mai 1997 ble stamveien mellom Kristiansand og Rogaland grense omdøpt fra E18 til E39. Dermed ble strekningen innlemmet i E39 som i Norge går fra Kristiansand til Klett sør for Trondheim.
Det ble også gjort store utbedringer nærmere Lyngdal. Veien ble lagt i ny trasé i Ostestadbakken 1962–1967. Fra Oftedal, gjennom Herdal og til Rom i Lyngdal ble veien utbedret i perioden 1974–1981. Blant annet ble veien lagt i ny snorrett trasé gjennom Herdal i 1976.[12] I oktober 2011 ble den smale og kronglete strekningen i Steinslandsbakken erstattet av en 3 kilometer lang 2+1-vei mellom Fardal og Osestad i Lindesnes kommune.[13] Strekningen har motortrafikkvei-standard, men er ikke skiltet motortrafikkvei.
Veien ble utvidet fra Skolandsvannet i Lyngdal og nordover til Vatland fra begynnelsen av 1960-årene til begynnelsen av 1970-årene. Veien ble lagt i ny parsell ved Vatland i 1972 og videre utvidet til Handeland frem mot 1978. Deretter løp veien videre mot Liknes med ny parsell ved Gluggevatn og fra Utsikten ned til Liknes i perioden 1965–1968. Veien ble lagt i ny parsell mellom Øye og Feda i årene 1959–1965 og erstattet den smale og svingete veien over Øyekleiva. Siden ble veien lagt på bro utenom Feda sentrum i 1972, og i ny parsell videre til Hestespranget i 1982. Siden ble veien utbedret til Flekkefjord utover i perioden 1982–1987.[8]
I 2006 ble veien lagt fullstendig om i helt ny parsell mellom Handeland og Feda. E39 ble dermed lagt utenom Liknes sentrum og reduserte avstanden mellom Lyngdal og Flekkefjord med 10 kilometer. Den nye strekningen ble bygget som et offentlig–privat samarbeid med en avtale om vedlikehold frem til 2031.[14] Veien er bygget som to felt uten midtdeler, der tre av fire kryss er bygget som planfrie kryss.
Fra Flekkefjord ble veien lagt over i ny parsell over Flikka og Sira i 1965. I juni 1996 ble veien lagt i ny parsell fra Flekkefjord og utenom Loga. Den nye strekningen omfattet et nytt planfritt kryss til Flekkefjord sentrum og tre nye tunneler.[15] Fra Loga til Sirnes ble veien utbedret i første halvdel av 1960-årene, og utenom Flikka i perioden 1968–1973. Den vanskelige Skjeggestadbakken syd for Sira ble utvidet og omlagt i tunnel i 1986–1987.[8]
Fra Sira til fylkesgrensen ble veien lagt langs Lundevatnet i 1945, og erstattet dermed den beryktede strekningen over Tronåsen. I perioden 1968–1978 ble veien frem mot fylkesgrensen utvidet og rettet ut.[8]
Utover i 1990-årene hadde trafikken på E39 vokst kraftig, og det var tidvis køproblematikk gjennom Kristiansand og til Søgne. Strekningen hadde også blitt svært ulykkesbelastet, og det var dårlig fremkommelighet flere steder – særlig for tungtransporten vinterstid. Etter 2000 ble det bare utført mindre utbedringer på veien, blant annet ble strekningen fra Volleberg til Tangvall utvidet til fire felt. Men utover på 2000-tallet tok politikere, trafikanter og beboere i regionen til orde for en omfattende utbygging av hele strekningen til motorvei.
Etter flere tiår med planlegging og utredninger, vedtok myndighetene at E39 skulle bygges ut til motorvei fra Kristiansand til Vigeland, og videre i to- og trefelts motortrafikkvei fra Vigeland til Ålgård i Rogaland.[16] Denne beslutningen ble i 2018 omgjort av regjeringen Solberg, som vedtok at hele strekningen fra Kristiansand til Ålgård skal bygges ut til firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t.[17]
Utbyggingen av strekningen ble overført til det statlige utbyggerselskapet Nye Veier AS, og den første strekningen Kristiansand vest–Mandal øst (Grauthelleren–Døle bru) ble igangsatt høsten 2018. I desember 2021 åpnet strekningen Døle bru–Mandalskrysset som den første motorveistrekningen på E39 i fylket. I november 2022 åpnet parsellen Kristiansand vest–Døle bru, og i løpet av 2027 ventes det at motorveien skal være ferdig utbygget til Blørstad, øst for Vigeland. Utbygging av strekningen videre til Herdal i Lyngdal er per 2022 fortsatt ikke avklart. Hele den nye motorveistrekningen fra Kristiansand til Røyskår blir 62 kilometer lang, mot dagens 72 kilometer.[18] Reisetiden blir halvert, og det forventes en kraftig nedgang i ulykker. Utbyggingskostnaden ble i 2017 anslått til 21,4 milliarder kroner.
De gjenstående strekningene utenom Kristiansand sentrum og Røyskår–Rogaland grense er under planlegging med ukjent byggeperiode.
Varoddbrua–Grauthelleren (Ytre Ringvei, 10 km): Mål om vedtatt reguleringsplan vinteren 2022–23. I mai 2022 besluttet selskapet å utsette prosjektet inntil videre, på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Tidspunkt for oppstart er derfor usikker.[19][20][21][22][23][24]
Grauthelleren (Kristiansand vest)–Døle bru (Mandal øst) (19 km), påbegynt 2018, åpnet 24. november 2022.
Døle bru (Mandal øst)–Mandalskrysset (Mandal by) (7 km motorvei + 5 km motortrafikkvei til Ime, øst for Mandal by), påbegynt høsten 2019, åpnet 22. desember 2021[25][26]
Mandalskrysset–Blørstadkrysset (østre del av Mandal–Lyngdal øst) (8,5 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde selskapet at de utsatte Mandal–Lyngdal inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. I desember 2023 lyste Nye Veier ut konkuransen om å bygge strekningnen, med planlagt byggestart våren 2025 og veiåpning høsten 2027.[27][28][29]
Blørstadkrysset–Herdal (vestre del av Mandal–Lyngdal øst) (17 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang fra høsten 2020. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde imidlertid selskapet at de utsatte prosjektet inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Strekningen Mandalskrysset–Blørstadkrysset planlegges bygget ut 2023–2026, byggetid for resten av strekningen er foreløpig usikker.[30][31][32][33][34][35]
Herdal–Røyskår (Lyngdal øst–Lyngdal vest) (10 km), Reguleringsplan vedtatt juni 2020, prosjektet utlyst for utbygging i september 2020. Byggestart var høsten 2021 og åpning i juli 2025.[36]
Røyskår–Ålgård (Lyngdal vest–Ålgård) (cirka 95 km). Forslag til kommunedelplan sendt Samferdselsdepartementet for endelig vedtak i juni 2020. Utbyggingsperiode foreløpig ikke klar.[37]
Trafikkmengden varierer kraftig langs strekningen. Høyest trafikk er det i Kristiansand. Deretter faller trafikken gradvis vestover, før den når et bunnpunkt på rundt 5300 kjøretøy i døgnet over Kvinesheia. Deretter øker trafikken igjen vest for Kvinesheia mot Flekkefjord og faller litt igjen frem mot fylkesgrensen til Rogaland.
Under er en tabell med strekningsvis trafikkmengde i 2020, basert på beregninger fra Statens vegvesen.[38] Kolonnen til høyre angir hvor mange prosent av trafikkmengden som utgjøres av tungtrafikk som trailere, lastebiler og busser.
4-felts motorvei gjennom fylket under planlegging, fordelt på planprogram-strekningene Rogaland grense–Kvinesdal, Kvinesdal–Røiskår, Røiskår–Herdal, Herdal–Blørstad, Blørstad–Mandalskrysset, og Breimyr–Varoddbrua.[39]
.svg)
Grauthelleren (Kristiansand vest)–Døle bru (Mandal øst) (19 km), påbegynt 2018, åpnet 24. november 2022.
.jpg)
Kålåstunnelen (2,7 km) og Rossåstunnelen (3,7 km) inkluderes
Endepunkt ny 4-felts motorvei under bygging på strekningen Røyskår–Herdal (9 km)
Blørstadkrysset
Bru over Mandalselva
Ime – Mandalskrysset (4 km)
Mandalskrysset – Grauthellerkrysset
