Energiverk Mongstad
| Energiverk Mongstad | |||
|---|---|---|---|
 Energiverk Mongstad, høsten 2009. | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Alver | ||
| Prod.start | 2009 | ||
| Eier | Ørsted | ||
| Operatør | Ørsted | ||
| Tekniske data | |||
| Effekt | 155 megawatt | ||
| Årsproduksjon | 2300 GWh | ||
 Energiverk Mongstad 60°48′32″N 5°02′13″Ø | |||
Energiverk Mongstad, eller Mongstad gasskraftverk, er et kraftvarmeverk på Mongstad i Lindås nord for Bergen. Byggingen av Mongstad gasskraftverk startet i januar 2007, og prøvedrift ble igangsatt i oktober 2009. 20. desember 2010 ble kraftverket satt i kommersiell drift. Total kapasitet er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. Årlig produksjonskapasitet for elkraft blir dermed om lag 2,3 TWh. Kraftverket eies og drives av Equinor. Totale byggekostnader er estimert til 4 milliarder kroner.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Statoil ville helst føre Statfjord-gassen i land på Kårstø lenger sør. Sommeren 1980 var Mongstad helt avskrevet av Statoil, mens en fremdeles vurderte Sotra som en mulighet. Når Statoil den gang gikk imot en samlet utbygging på Mongstad med både utvidelse av raffineri og bygging av petrokjemiske fabrikker, skyldtes dette at selskapet mente at presset på distriktet ville bli for stort, med rundt 5.000 mann innom i anleggsperioden. Mongstad ville få rundt tusen nye arbeidsplasser som det var. Tusen mål innmark var allerede tatt i bruk, mens 5.800 mål utmark var tilrettelagt for industri.[2]
Kraftverket skal ifølge Statoil fases ut. Partnerne i Trollavtalen om gassleveranser, har sagt opp avtalen med virkning fra 31. desember 2018.[3][4]
Kraftverket bruker to General Electric 9E gassturbiner, hver med en kapasitet på 140 MW, samt en General Electric SC dampturbin med en kapasitet på opptil 26 MW. Energikilden til gassturbinene er naturgass fra Trollfeltet. I tillegg er det bygget et anlegg for forbehandling av gass med gjenvinning av hydrogen, som gjør det mulig å benytte overskuddsgass fra raffineriet som drivstoff.
Raffineriet på Mongstad har tidligere benyttet flere laveffektive fyrkjeler som varmekilder til sine prosesser. Ved at disse erstattes med varme fra kraftverket og raffinerigassen, som tidligere måtte brennes i fakkelen, brukes som brennstoff, reduseres CO2-utslippene fra raffinerianlegget med 0,35 millioner tonn. Årlige utslipp fra kraftverket ved full drift, vil bli 1,3 millioner tonn CO2.[5]
Kraftverket har siden januar 2019 operert med kun en gassturbin samt dampturbinen, med en total effekt på 155 MW.[6] Den siste gassturbinen var planlagt å avslutte produksjon i november 2020, men i juli 2022 ba Statnett Equinor om å fortsette.[7]
Planer om CO2-fangst
[rediger | rediger kilde]Det var opprinnelig planlagt å bygge et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad.[8] I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Jens Stoltenberg prosjektet "vår månelanding".[9] Prosjektet kom imidlertid aldri i mål og ble endelig kansellert i september 2013.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ European CO2 Test Centre Mongstad (Vattenfall AB) [1] Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «Statoil og Hydro i prestisjekamp», Bergens Tidende 1. august 1980
- ^ «Statoil utfaser kraftvarmeverket på Mongstad - statoil.com». www.statoil.com (på norsk). Besøkt 15. februar 2017.
- ^ «Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad før 2018». Teknisk Ukeblad. 15. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017.
- ^ Konsesjonsøknad (Statoil) [2]
- ^ «NordPool - REMIT UMM». umm.nordpoolgroup.com. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ Viseth, Ellen Synnøve (7. juli 2022). «Statnett ber Equinor om å beholde gasskraftverket på Mongstad». Tu.no. Teknisk Ukeblad.
- ^ CO2 Master Plan Mongstad (StatoilHydro) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 17. mars 2010.
- ^ «Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding». Besøkt 11.01.2020.
- ^ «Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned». Besøkt 11. januar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Energiverk Mongstad[død lenke] – Teknisk Ukeblad, 2008.
- IndustCards – «CCGT Power Plants in Norway and Sweden».
- Gassnova - Statens foretak for CO2-håndtering
- European CO2 CO2 Technology Centre Mongstad (TCM)[død lenke]
- PCC development in Norway av Bjørn-Erik Haugan [3]
- Current CCS projects in Norway av Bjørn-Erik Haugan [4][død lenke]
- What does it take to demonstrate CCS? av Bjørn-Erik Haugan [5]
