Hopp til innhold

Bermuda

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bermuda
Bermuda

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Latin: Quo Fata Ferunt

Kart over Bermuda

Grunnlagt1612
Oppkalt etterJuan de Bermúdez
HovedstadHamilton
TidssoneUTC−4
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 232
53 kvadratkilometer
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 203
65 024[1] (2013)
Bef.tetthet1 226,87 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.25 meter
StyreformBritisk oversjøisk territorium
GuvernørGeorge Fergusson
StatsministerEdward David Burt
Offisielt språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ValutaBermudisk dollar (BMD)
Nasjonaldag-
NasjonalsangGod Save the King
ISO 3166-kodeBM
Toppnivådomene.bm
Landskode for telefon+1441
Bermuda på Commons

Bermuda er et selvstyrt britisk oversjøisk territorium i Nord-Atlanteren utenfor kysten av Nord-Amerika.

Under andre verdenskrig var øya en viktig marinebase for beskyttelse av konvoitrafikken over Atlanterhavet (se slaget om Atlanterhavet).

FN regner Bermuda som et ikke-selvstyrt område.

Bermuda er kjent som et skatteparadis hvor en rekke rederier er registrert.

[rediger | rediger kilde]
Bermuda er med på et spansk kart fra 1511 av Pietro Martire d'Anghiera.

Det offisielle navnet er Bermuda, men The Bermuda Islands er også benyttet, eksempelvis på enkelte kart.[2] Historisk har flertallsformen Bermudas også vært benyttet. Inntil innføringen av grunnloven i 1968, var Bermuda Islands hyppig brukt.[3] I grunnloven av 1968 benyttes formen Bermuda.[4]

Bermuda er oppkalt etter Juan Bermúdez. Det er ikke nøyaktig kjent når Bermúdez besøkte øya, men det kan ha vært i 1505 da han var kaptein på karavellen «La Garza».[5] Øya er avmerket som «la bermuda» på et kart av Pietro Martire d'Anghiera fra 1511.[6] Utover på 1500-tallet ble den på kart vanligvis kalt La Bermuda, eller fransk La Bermude, men på enkelte kart forekommer også La Garza eller Garza, samt Los Diablos («Djevleøyene»).[5] På engelsk har øyene også vært kjent som Somers Islands etter George Somers som led skipbrudd på Bermuda i 1609. Etter at han døde, ble øyene kalt Somers Islands, selv om det ikke fortrengte navnet Bermuda helt.[7]

Den største øya kalles Bermuda Island eller Great Bermuda Island, om den ikke omtales som hovedøya (The Main Island eller bare The Main). Sjeldnere er den kalt The Great Island og The Continent.[8]

På norsk heter øygruppa Bermuda.[9] Tidligere har Bermudaøyene også forekommet.[10]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Øygruppen ligger i Atlanterhavet. Bermuda består av 181 øyer som til sammen er 53,3 kvadratkilometer.

Nærmeste fastland er Cape Hatteras i Nord-Carolina i USA, og avstanden dit er 1050 km.[11]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Folkegrupper

[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2010 oppga 54 % at de var svarte, mens 31 % rapporterte å være hvite. 8 % oppga å ha blandet bakgrunn og 4 % var asiater.[12]

Folketellingen i 2010 viste at nesten 66 % av innbyggerne hadde bermudisk bakgrunn. 18 % hadde bakgrunn fra Vestindia, mens 16 % stammet fra Storbritannia og 10 % hadde portugisisk bakgrunn.[13]

Religion

[rediger | rediger kilde]
Religion på Bermuda (2010)[13]
anglikanere
  
 16,0%
katolikker
  
 15,0%
African Methodist Episcopal Church
  
 9,0%
sjuendedagsadventister
  
 7,0%
pinsevenner
  
 4,0%
metodister
  
 3,0%
presbyterianere/kongregasjonalister
  
 3,0%
Church of God
  
 2,0%
Frelsesarmeen
  
 1,0%
brødre
  
 1,0%
baptister
  
 1,0%
intet kirkesamfunn
  
 9,0%
annen tro
  
 9,0%
ingen tro
  
 19,0%

Kristendom er den mest utbredte tro på Bermuda. Befolkningen tilhører mange forskjellige kirkesamfunn. Ved folketellingen i 2010 var 16 % anglikanere, mens 15 % var katolikker.[13] 9% tilhørte African Methodist Episcopal Church, 7 % var sjuendedagsadventister, 4 % var pinsevenner, 3 % metodister, 3 % presbyterianere/kongregasjonalister og 2 % tilhørte Church of God. Frelsesarmeen, brødrene og baptistene samlet hver 1 % av befolkningen. 9 % tilhørte ingen bestemt trosretning. 9 % oppga å ha annen tro og 19 % oppga å ikke være troende.[13]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bermuda ble oppdaget i 1505 av spanjolen Juan Bermúdez. De første innbyggerne kom til øya i 1609, i 1679 ble øya en britisk koloni. I 1797 ble en britisk militærbase bygget på øya. Slaveriet på Bermuda ble forbudt i 1834, slik som i andre britiske kolonier.

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Bermudas administrative inndeling

Bermuda er delt inn i ni parishes (distrikter, «prestegjeld») og to kommuner

Bermudas parishes:

Bermudas to kommuner:

Avkolonisering

[rediger | rediger kilde]

Bermuda står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[14]

FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen på Bermuda. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannias regjering argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[15] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[16]

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[17] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Bermuda har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[18]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
UNDP Økonomisk database 2005 % av BNP
BNP (vekst) (Verdensbanken) 2,50 %
Industriprod %
Konsumpriser 3,5 % (2004)
Renter 3 mnd %
Arbeidsløshet %
Handelsbalanse mrd US$
Betalingsbalanse mrd US$ %
Utviklingshjelp mrd US$ %
BNP per innb 63.731 US$

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Bank Open Data, Verdensbanken, Wikidata Q21540096, https://data.worldbank.org 
  2. ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 191.
  3. ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 199.
  4. ^ Bermuda Constitution Order 1968 Arkivert 2. august 2020 hos Wayback Machine., Bermuda Laws Online.
  5. ^ a b Ahrens og Embleton 1999, s. 194.
  6. ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 193.
  7. ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 196.
  8. ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 192.
  9. ^ «Utanlandske stadnamn: A-F» Arkivert 14. april 2016 hos Wayback Machine., Språkrådet. Lest 3. oktober 2016.
  10. ^ Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1976. s. 270. ISBN 8202033438. 
  11. ^ «Bermuda». Britannica. Besøkt 14. februar 2016. 
  12. ^ 2010 Census Population and Housing Report, Hamilton: Department of Statistics, 2012, s. 12.
  13. ^ a b c d 2010 Census Population and Housing Report, Hamilton: Department of Statistics, 2012, s. 15.
  14. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  15. ^ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 14. september 2013. 
  16. ^ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 14. september 2013. 
  17. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 14. september 2013. 
  18. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 14. september 2013. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Ahrens, Wolfgang P. og Sheila Embleton (1999): «The Naming of Bermuda», Names. A Journal of Onomastics, bd. 47, nr. 3, s. 191–204. doi:10.1179/nam.1999.47.3.191

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bermuda&oldid=24757365»