Kame
- For smykkesteinen, sjå kamé.
Kame (uttale keim, av skotsk came, som tyder «kam») er uregelmessige haugar og ryggar i terrenget, laga av isbreavsetningar sortert av breelvane. Dei er gjerne avsette i fordjupingar og hol i isen under nedsmeltinga etter den siste istida.[1]
Kamer kan opptre saman med daudisgroper og danna landskap av haugar og hol. Det geologiske omgrepet kame blei først brukt av Thomas Jamieson i 1874.[2]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Fotnotar
- ↑ «kames – glasiologi» i Store norske leksikon, snl.no.
- ↑ Goudie, Andrew, red. (2004). «Kame by Eric A. Colhoun». Encyclopedia of Geomorphology. vol. 2. s. 581–582.