Folkehelseinstituttet

Stas, både for direktør Guri Rortveit Rørtveit og resten av FHI, med besøk av SSB-direktør Geir Axelsen på det digitale allmøtet vårt sist fredag! FHI og Statistisk sentralbyrå (SSB) er viktige samarbeidspartnere og har mange likheter: 👉 Vi jobber begge med å omdanne data til kunnskap 👉 Vi formidler kunnskap i form av statistikk og forskning 👉 Vi deler data med resten av samfunnet 👉 Vi jobber hardt med å få ned utleveringstiden av data. FHI har vi fått utleveringstiden ned til 5-8 måneder, og hos SSB ligger gjennomsnittet på 3-6 måneder. Hva holder SSB-sjefen våken om natta? – Det som holder meg våken om natten er risikoen for data på avveie. Vi forvalter store datamengder i SSB, akkurat som i FHI, og med det følger et stort ansvar, understreker Geir Axelsen og legger til: – I tillegg til sikkerhet, kommer både behovet for skalerbarhet og endringskapasitet. Her ser du han i samtale med direktør Guri i videosnutten 😊

– Jeg tror vi bør høre på dette her, Geir. Under vårt digitale allmøte i dag ble direktør Guri og SSBs Geir Axelsen «ofre» for verdens hyggeligste avbrytelse da ett av FHIs luciatog tok turen innom møtet med nydelig sang, smil og lussekatter ✨ God lucia, og god helg (snart) ❤️ Statistisk sentralbyrå (SSB)

FHI blir EUs referanselaboratorium innen folkehelse for mat- og vannbårne virus 🙌 RIVM i Nederland og Regensburg University Medical Center i Tyskland er med i partnerskapet (konsortiet) som FHI leder. – Det er artig å bli utnevnt. Samlet er vi et faglig tungt partnerskap. Vi har jobbet innen feltet i mange år, så vi ser fram til å ta fatt på denne oppgaven, sier seksjonssjef Kathrine Stene-Johansen ved FHI. Og legger til: – Vi er spesielt opptatt av å forbedre metodikk og verktøyene som benyttes i den mikrobiologiske overvåkingen for utbruddsoppklaring av hepatitt A-virus, og som vi på sikt også håper å ta i bruk for hepatitt E-virus, men det er avhengig av tildelt budsjett fra EU. Partnerskapet vil bistå Det europeiske smittevernbyrået (European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) med vitenskapelige råd og teknisk støtte, ved for eksempel utbrudd. Aktiviteten omhandler hovedsakelig hepatitt A- og hepatitt E-virus, men vil kunne omfatte andre mat- vannbårne virus ved behov.

Er ensomhet faktisk like farlig som å røyke 15 sigaretter om dagen? Ja, sier FHI-forskerne Thomas Hansen og Thomas Nilsen. Og ikke nok med det: Thomas og Thomas forteller at det er vanskelig å redusere ensomheten, for tiltakene som finnes er ikke særlig effektive. I Norge er vi heldigvis mindre ensomme enn folk i Sør-Europa. Unntatt unge nordmenn. Der blir flere og flere ensomme. Kanskje kan de få hjelp av en kunstig intelligens-venn? Vi tar et dypdykk i forskning på ensomhet og sosial isolasjon i nyeste episode av Folkehelsepodden. Hør på der du hører podcast eller her: https://lnkd.in/dKsmeVrM

Syns du det blir kjedelig å lese lange forskningsrapporter og åpne luker i nok en sjokoladekalender? 😄 Her får du forskningsfunn i kalenderformat fra verdens største helseundersøkelse – vår egen MoBa 📆 🎄

«For en jente! Dyktig i matveien. Lekker til tusen. Skarp også. Jeg hadde røkt samme merke i årevis, men nå var de av en eller annen grunn begynt å smake flaut og kjedelig. Prøv disse, sa hun, og bød meg sin pakke King Cool. Jeg liker aldri å innrømme at en dame har rett, men King Kool fikk meg virkelig til å nyte røyken igjen.» Dette er hentet fra en av mange sigarettreklamer i 1967. Røykeoppfordringen virker nærmest absurd for oss i dag, og kvinnesynet står seg heller ikke med 2024-brillene på. Men det er en underholdende tidsreise å se nærmere på de gamle reklamene. FHI forskerne Karl Erik Lund og Tord Vedøy har tatt et dypdykk i sigarettreklamene og 60-tallets diskusjon: er røyking farlig, eller ikke? Da lungekreften og andre skremmende følger av røyking ble konstatert allerede på 60-tallet, var det mange som håpet at tobakksprodusentene lojalt ville avholde seg fra aktivt å bidra til å øke forbruket gjennom reklame. Men hva skjer? Industrien møter opplysningstiltakene og rapportene bare med mer reklame. – I vår artikkel viser vi hvordan norsk tobakksindustri forsøkte å uthule informasjonen som etter hvert kom fra helsehold og motarbeidet tobakkspreventive tiltak, sier Lund. Røyking ble plassert inn i sosiale situasjoner preget av kos, nært kameratskap, luksuriøs livsstil og blomstrende romantikk. Ord som frisk, mild, sval, naturlig, ren og forfriskende gikk igjen, ofte ledsaget av bilder hvor røyking foregikk ute i naturskjønne omgivelser ved fossefall, i blomsterenger og på fjellet. Bildene her viser to eksempler, men i artikkelen kan du se og lese om enda flere. Les mer: https://lnkd.in/dkrnDkqt

– HelseOmsorg21-strategien har ført til store fremskritt siden den ble lansert for 10 år siden. Folkehelseinstituttet er særlig glad for den økte satsingen på forskning i kommunehelsetjenesten og arbeidet for økt bruk av helsedata, sier FHI-direktør Guri Rortveit, som sitter i rådet til #HelseOmsorg21.

Forekomsten av diabetes øker over hele verden og 14. november markeres verdens diabetesdag. En ny studie fra Europa, Asia og Australia viser at antall nye tilfeller av både type 1 og type 2 diabetes stiger i mange land. Tradisjonelt har vi tenkt at type 1-diabetes oppstår hos barn og unge, mens type 2-diabetes oppstår hos eldre. Nå ser vi at begge former for diabetes i prinsippet kan oppstå i nesten alle aldre. Rundt 25 års alder er det omtrentlig lik forekomst av de to formene. Vi vet at type 2-diabetes ofte kan forebygges med sunn livsstil, men årsakene til type 1-diabetes er uklare. Virusinfeksjoner har lenge vært mistenkt, og er fortsatt en hypotese det forskes mye på. 👉 Studien av Magliano et al., er nå publisert i Lancet Diabetes & Endocrinology. Lars C Stene som er seniorforsker ved FHI og tilknyttet Oslo diabetes forskningssenter har skrevet kommentar til denne studien: https://lnkd.in/dzr-J9WJ. #VerdensDiabetesDag #Diabetes

Vi inviterer til åpent NCD-møte om helsetilstanden i Norge som tar for seg for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD), forekomst og utviklingstrekk. Vel møtt!

Hvem spiser hva? I dag ble Norkost-4-rapporten publisert. Rapporten har undersøkt kostholdet for befolkningen mellom 18-80 år, og JA, det er stor forskjell på hva bestefar og barnebarnet spiser. Folkehelseinstituttet gratulerer Universitetet i Oslo (UiO) og Helsedirektoratet med en flott lansering. -Rapporten inneholder mye viktig og god informasjon. I tillegg gir disse dataene fantastiske muligheter til å undersøke og forske på en rekke aktuelle problemstillinger fremover, poengterer Liv Elin Torheim som er nestleder ved Senter for bærekraftig kosthold i Folkehelseinstituttet.    Eksempel hva vi nå kan se nærmere på:   🔎 hvilke grupper i befolkningen har lave og høye inntak av både næringsstoff som for eksempel jod, selen og vitamin D og matvarer som frukt, grønnsaker og fisk.  🔎koble inntak opp mot registerdata og se sammenheng mellom kosthold og helseutfall 🔎hvor bærekraftig er kostholdet i Norge, hvilke endringer må til for at kostholdet skal bli mer bærekraftig og hvilken betydning har endringer i kostholdet for inntak av næringsstoff?  🔎undersøke hvordan endringer i kostholdet kan medføre endringer i inntak av miljøgifter og toksiner Norkost-4 rapporten er et resultat av et stort arbeid som er gjennomført over flere år i samarbeid med mange aktører. Nå er det Helsedirektoratet som har ansvaret for de nasjonale kostholdsundersøkelsene, tidligere var det Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo.    – Jeg vil spesielt trekke frem de erfarne og dyktige kostholdsforskerne fra Universitetet i Oslo som har stått for den praktiske gjennomføringen, analysene og rapportskrivingen, understreker Torheim. Alle deltakerne som har bidratt i undersøkelsen fortjener også en stor takk 👏 👏 👏   Samlet sett gir Norkost-4 data som er nødvendige for både Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø(VKM) i tillegg til Helsedirektoratet. Norkost-4 gir også uvurderlige data som både FHI, Universitetet i Oslo og andre institusjoner kan forske videre på for å fremskaffe ny kunnskap.