Svelgfoss kraftverk
Svelgfoss kraftverk er et vannkraftverk i Skiensvassdraget i Notodden kommune i Telemark fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1958 og utnytter et fall på 70 meter i Tinnelva. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
| Svelgfoss kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Notodden[1][2] | ||
| Vassdrag | Skiensvassdraget[2] | ||
| Prod.start | 1958[2][1] | ||
| Eier | Hydro Energi[3] | ||
| Operatør | Hydro Energi[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 170 m³/s[4] | ||
| Fallhøyde | 69,2 meter[2] | ||
| Effekt | 96 megawatt[5] | ||
| Årsproduksjon | 540 GWh[5] | ||
 Svelgfoss kraftverk 59°34′53″N 9°15′26″Ø | |||
Kraftverket er bygget i fjell. Det er installert to francisturbiner på totalt 92 MW. Midlere årsproduksjon er på 523 GWh.
.jpg)
Kraftverket erstattet de tre kraftverkene Svælgfoss (1905–1907), Svælgfoss II (1909–13) og Lienfoss (1911).
Svelgfoss I ble tegnet av arkitekt Henning Kloumann. Bygningen var et av landets første bygg oppført i armert betong. Det er nå revet.
Svelgfoss II ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, og regnes som et tidlig eksempel på et særeget industribygg som i stor grad var fri for bygningselementer eller dekorative detaljer inspirert av eldre perioders stiluttrykk.
Historie
redigerA/S Notodden Salpeterfabrikker hadde siden 2. mai 1905 drevet en mindre forsøksfabrikk med tre elektromagnetiske ovner, hver på 520 kW, som utvant nitrogenoksid fra luften ved hjelp av en lysbue (Birkeland–Eydes metode). Prøvefabrikken hadde et absorpsjonsanlegg bestående av 8 syretårn av granitt og klarte årlig å produsere rundt 500 kilo salpeter pr. kilowatt.[klargjør] Fabrikken ble drevet av Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri (Elkem), som Sam Eyde hadde vært med å grunnlegge i 1904. Forsøksfabrikken fikk levert kraft fra Tinfos 1 kraftverk som ble bygget i 1900 i tilknytning til et tresliperi, en papirfabrikk og en karbidfabrikk ved Heddalsvatnet.
2. desember 1905 ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselkab etablert for å bygge en mindre salpeterfabrikk på Notodden. «Svælgfoss» kraftverk ble deretter bygget for å sikre energitilførsel til en industriell produksjon av kalksalpeter, markedsført som «Norgesalpeter».
Svelgfoss kraftverk var i 1907 Europas største og i verdensmålestokk kun overgått av Ontario Power Companys kraftverk ved Niagarafallene. Ved Svelgfoss ble det installert fire turbiner fra Voith, hver på 10 000 hk, og fire generatorer fra ASEA som leverte 10000 volts spenning. Samlet leverte kraftverket rundt 28000 kW. 2. oktober 1907 ble Svælgfos I kraftverk satt i drift.
Parallelt med kraftutbyggingen ble det også bygget en ny fabrikk med ovnshus, tårnhus (absorpsjonsanlegg), kokhus og lager. Ved fabrikken som startet opp 2. oktober 1907 var det installert 32 lysbueovner, hver på 1000 hk (750 kW). Absorpsjonsanlegget besto av tre parallelle rekker á tre 20 meter høye syretårn i granitt. Restgassabsorbasjonsanlegget besto av tre parallelle rekker á to runde tårn i treverk.
Referanser
rediger- ^ a b c https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=419; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 18. januar 2022; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c d «Svelgfoss». Skagerak Kraft. Besøkt 18. januar 2022.
- ^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=419; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 18. desember 2022; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 18. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Skagerak Kraft, «Svelgfoss», besøkt 18. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.
- Norsk Hydro (arkiv)
- Skagerak Kraft
Se også
redigerFrøystul kraftverk Vemork, Såheim kraftverk, Moflåt kraftverk, Mæl kraftverk, Vrangfoss kraftverk, Eidsfoss kraftverk