Snabeldyr

orden av pattedyr

Snabeldyr eller elefantdyr (Proboscidea) er en gruppe med placentale pattedyr som særpreges med å ha snabel. Systematisk regnes gruppen som en orden som i dag bare har en eneste familie – elefanter.[2][3] Tidligere fantes det imidlertid mange flere familier i denne gruppen. De fleste artene var store dyr som hadde støttenner og en lang, muskuløs snabel, selv om disse trekkene ikke var like godt utviklet hos de tidligste typene.

Snabeldyr
Gomphotherium, et snabeldyr fra miocen
Nomenklatur
Proboscidea
Illiger, 1811
Populærnavn
snabeldyr[1]
elefantdyr
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
GruppeTethytheria
Økologi
Antall arter: mer enn 150
Habitat: terrestrisk og semiakvatisk
Utbredelse: Afrika og Asia
Inndelt i

se inndeling og systematikk

Det vitenskapelige navnet Proboscidea stammer fra latinproboscis – og betyr snabel.

Evolusjon

rediger
Afrotheria

Perissodactyla (hovdyr)



Paenungulata

Hyracoidea (klippegrevlinger)


Tethytheria

Embrithopoda



Desmostylia



Proboscidea (snabeldyr)



Sirenia (sjøkyr)






Snabeldyrenes nærmeste nålevende slektninger er trolig sjøkyr (Sirenia) og klippegrevlinger (Hyracoidea). Sammen med jordsvin og noen andre grupper utgjør disse gruppene Afrotheria, en gruppe morkakedyr (Eutheria) som trolig har oppstått på det afrikanske kontinentet.[4]

De eldste kjente snabeldyrene er Eritherium og Phosphatherium fra paleocen. De levde i det som i dag er Marokko. Begge var små, kun på størrelse med en rødrev.[5]

I løpet av de påfølgende epokene eocen og tidlig oligocen utviklet flere forskjellige primitive familier seg, blant andre Numidotheriidae, Barytheriidae og Moeritheriidae i Afrika og Anthracobunidae fra India. Den best kjente av de tidlige snabeldyrene er trolig Moeritherium fra Marokko, et tapir- eller flodhestliknende dyr som levde i det som den gang var sumpområder rundt en sjø.[6] I miocen dukket familien Deinotheriidae med karateristiske støttenner i underkjeven i stedet for overkjeven opp. De utviklet seg etter hvert til å bli sin tids største landdyr, og døde ikke ut før i tidlig kvartær.[7] Snabeldyr fra miocen omfatter også Stegodontidae, en familie nært beslektet med virkelige elefanter, den underlige Gomphotheriidae-familien med spadeliknende støttenner i underkjeven og mastodonter, en familie med lavbygde, skoglevende dyr.

Neste alle familier med snabeldyr er nå utdødde, men flere av dem fantes til og med siste istid og døde ikke før mennesker hadde etablert seg i leveområdene deres for noen tusen år siden. Ganske nylig utdødde snabeldyr omfatter de siste gomphotherene i Sør- og Mellom-Amerika, mastodont i Nord-Amerika, flere arter stegodonter i Asia og mammuter og flere arter av dvergelefanter i Nord-Amerika og Europa.[8]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Shoshani et al. (2007).[9]

Treliste

Systematikk

rediger
 
Den delvis vannlevende Moeritherium fra eocen, et av de tidligste snabeldyrene
 
Ullhåret mammut og mastodont.

Klassifiseringen av snabeldyrene er ustabil og revideres stadig. Flere grupper har hatt usikker plassering i familietreet. Slektene Tetralophodon, Morrillia, Anancus og Paratetralophodon har tradisjonelt blitt plassert blant gomphotherene, men de regnes nå for å være nært beslektet med elefantfamilien. Ved en revidering i 2005 ble 177 arter fordelt på 43 slekter regnet med til snabeldyrene. Den systematiske oversikten omhandlet ti familier, hvorav ni er utdødd.[10]

Afrotherene oppsto på det afrikanske kontinentet i midtre kritt for rundt 105 millioner år siden.[11] De fleste av de tidlige afrotherene var små til middelsstore dyr, med forløperne for elefanter blant de større. Snabeldyrene hørte til en gren med delvis vannlevende dyr bosatt rundt det gamle Tethyshavet. De snabeldyrene var flodhestliknende og vannlevende, men senere etterkommere etablerte seg på land, mens deres nære slektninger sjøkyr gikk helt over til å være vannlevende.

Selv om snabeldyrene aldri har utgjort store antall arter, er de en gammel gruppe. Det har vært mer enn hundre, sannsynligvis mer enn 300 arter i ordenen. Den eldste familien i denne ordenen er Anthracobune, som trolig oppsto for omkring 50 millioner år siden. Disse dyrene levde i kyst- og semiakvatiske miljøer i Afrika og Asia, etter hvert også i Nord-Amerika og Europa. Anthracobune utviklet seg til Moeritherium, Numidotherium og Barytherium. Dette var tapirlignende dyr som levde i afrikanske sumpområder. Disse dyrenes andre sett med fortenner utviklet seg til korte støttenner i over- og underkjeven. Linjer av disse utviklet seg til Gomphoterium (12 arter er kjent), som regnes som Stegodons og mammutens forfar.

Elephantimorpha 

Mammutidae (mastodonter)  


 Elephantida 

Gomphotheriidae  


 Elephantoidea 

Stegodontidae (stegodonter)  


 Elephantidae 

Loxodonta (afrikanske elefanter)  


 Elephantini 

Palaeoloxodon  


 Elephantina 

Elephas (eurasiske elefanter)  



Mammuthus (mammuter)  









Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ Vergiev, S.; Markov, G. (2010). «A mandible of Deinotherium (Mammalia - Proboscidea) from Aksakovo near Varna, Northeast Bulgaria». Palaeodiversity. 3: 241–247. 
  3. ^ «Proboscidea». Besøkt 13. september 2011. 
  4. ^ Nikaido, M (2003). «The phylogenetic relationships of insectivores with special reference to the lesser hedgehog tenrec as inferred from the complete sequence of their mitochondrial genome.». Genes & genetic systems. 78 (1): 107-12. PMID 12655143. 
  5. ^ Larramendi, A. (2016). «Shoulder height, body mass and shape of proboscideans» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 61. doi:10.4202/app.00136.2014. 
  6. ^ Savage, RJG, & Long, MR (1986). Mammal Evolution: an illustrated guide. New York: Facts on File. s. 147. ISBN 0-8160-1194-X. 
  7. ^ Minkoff, Edwin H. Colbert, Michael Morales, Eli C. (2001). Colbert's evolution of the vertebrates : a history of the backboned animals through time (5. utgave. utg.). New York: Wiley. ISBN 0471384615. 
  8. ^ Bjorn Kurten, Elaine Anderson (17. mai 2005). Pleistocene mammals of North America - Google Books. Google Book Search. Besøkt 1. juli 2009. 
  9. ^ Shoshani, J.; Ferretti, M. P.; Lister, A. M.; Agenbroad, L. D.; Saegusa, H.; Mol, D.; Takahashi, K. (2007). «Relationships within the Elephantinae using hyoid characters». Quaternary International. 169-170: 174–185. Bibcode:2007QuInt.169..174S. doi:10.1016/j.quaint.2007.02.003. 
  10. ^ Shoshani, Jeheskel (2005). «Advances in proboscidean taxonomy & classification, anatomy & physiology, and ecology & behavior». Quaternary International. 126-128: 5-20. Besøkt 1. juli 2012. 
  11. ^ Springer, M. S.; Murphy, W. J.; Eizirik, E.; O'Brien, S. J. (2003). «Placental mammal diversification and the Cretaceous-Tertiary boundary». Proceedings of the National Academy of Sciences. 100 (3): 1056–1061. Bibcode:2003PNAS..100.1056S. PMC 298725 . PMID 12552136. doi:10.1073/pnas.0334222100. 

Eksterne lenker

rediger