Wikipedia

NordLink

undersjøisk strømkabel mellom Norge og Tyskland

NordLink er en av hittil sytten norske utenlandsforbindelser for kraft. NordLink har en kapasitet på 1 400 megawatt, og er, sammen med North Sea Link som går til Storbritannia, vår største utenlandskabel. Kabelen fører høyspent likestrøm gjennom Nordsjøen mellom hovedsakelig Tonstad i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland. NordLink ble satt i prøvedrift i september 2020,[1][2] før kommersiell drift startet 31. mars 2021.[3]

Trasséer for NordLink og avbrutte NorGer
Endepunktet i Tyskland er transformatorstasjonen ved Wilster

I konsesjonssøknaden fra 2013 skrev Statnett at kablene ville bidra til norsk verdiskapning, og anslo at norske strømpriser ville øke mellom 2,5 og 4 øre per kwt.[4] Ifølge en studie utført av Markedskraft i 2014 ville nettoeksporten via kabelforbindelsen til Tyskland bli null i 2020, altså at import og eksport utbalanseres over året.[5] Fra kabelen ble tatt i bruk, og ut det første driftsåret, ble det overført 4,4 TWh til Tyskland mens det ble overført 1,1 TWh fra Tyskland til Norge.

I august 2021 skapte kabelen overskrifter da Deutsche Bahn annonserte at de hadde inngått en tiårig kontrakt med Mågeli kraftverk om å kjøpe hele deres produksjon, og at strømmen skulle transporteres til Tyskland gjennom NordLink-kabelen. Avtalen garanterte for 190 gigawatt-timer årlig i 10 år.[6] I august 2022 bekreftet Statkraft at de skulle levere strøm til Deutsche Bahn, men at denne strømmen ikke ville komme fra Mågeli kraftverk og at avtalen ikke ville påvirke den norske strømbalansen. De presiserte at det dreide seg om salg av opprinnelsesgarantier.[7] Det var altså en ren finansiell avtale, muliggjort av kablene, som ikke i seg selv ville endre den fysiske eksporten av strøm.[8]

Kontekst

rediger

NordLink var et av to alternativer for kabelforbindelser mellom Norge og Tyskland. Den første var NorGer og ble lansert av Agder Energi AS, Lyse Produksjon AS samt det sveitsiske selskapet Elektrizitäts-Gesellschaft Laufenburg (AG).[9][10] NordLink Norge AS ble stiftet 10. februar 2010.[11] I 2013 ble NordLink valgt, og NorGer ble lagt på is.[12][13]

Det er ventet at NordLink vil påvirkes av et byggeprosjekt (SuedLink), igangsatt for å øke overføringskapasiteten mellom det havvind-dominerte Nordsjø-området og Sør-Tyskland. Det er ventet å stå ferdig i 2028.[14]

En tilsvarende kraftforbindelse, NorNed, har siden 2008 vært i drift mellom Feda i Norge og Eemshaven i Nederland. Den er bygd med lignende teknologi og har en effekt på 700 MW.

Prosjektet

rediger
NordLink i tall
Kabellengde: 516 km sjøkabel[15]
55 km landkabel[15]
53 km luftledning
Kapasitet: 1400 MW
Byggetid: ca. 3 år
Estimerte kostnader: 1,5 til 2 milliarder euro
Spenning: ±450 til ±525 kV
Kabelvekt: 35–50 kg/m
Kabeldiameter: ca. 11–13 cm
Maksimal havdybde: 410 m
I drift: Mai 2021
Forventet driftstid: ca. 40 år
Effekttap i kabelen: ca. 5 %

Overføringskabelen er bygd av et konsortium bestående av det norske Statnett og det tyske foretaket DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), hver med 50 %. NOKA var eid av den tyske og nederlandske nettoperatøren TenneT og den statlige tyske investeringsbanken KfW.[16][17] Målet var en forbindelse mellom det norske og det tyske distribusjonsnettene, og dermed å forbinde strømmarkedene med hverandre.[18]

Det ble klassifisert som et prosjekt av felles interesse av Europakommisjonen, og er del av en plan som skal skaffe «ni strategiske geografiske energiinfrastrukturkorridorer».[19] I første rekke skulle prosjektet gjøre det mulig å lagre overskuddsenergi fra nordtyske vindkraftverk i norske pumpekraftverk, for på denne måten å utlikne variasjonene som oppstår i strømnettet på grunn av variabel vindkraft og strømforbruk.

Til det formål ble det lagt en 623 kilometer lang høyspenninngskabel, derav rundt 530 km som sjøkabel på bunnen av Nordsjøen. 2. september 2020 gikk den første strømmen gjennom kabelen. Prøveperioden varte frem til 31. mars 2021, og anlegget ble offisielt åpnet 27. mai 2021.[20] Kabelen har en kapasitet på 1 400 MW.

I Tyskland kommer sjøkabelen i land på Nodsjøkysten til Schleswig-Holstein ved Büsum. Derfra er den ført til strømretterstasjon ved Wilster (53°55′18″N 9°20′41″Ø), bygd for tilkopling til det tyske høyspentnettet. I Norge når den kysten ved Vollesfjord (58°15′49″N 6°40′56″Ø) i Stolsfjorden sør for Flekkefjord.[21] Resten av ledningen til Tonstad (58°40′04″N 6°45′08″Ø) i Sirdal kommune, hvor det er bygd en strømretterstasjon for tilkobling til det norske sentralnettet, er realisert som en 53 kilometer lang luftledning.

Sjøkabelen ligger på den norske, danske og tyske kontinentalsokkelen øst i Nordsjøen. Søknad om bygging og drift i den tyske økonomiske sonen ble stilt 11. mai 2011 av Nordseekabel GmbH & Co. KG, Arnhem, ved Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie. I juli 2014 ble prosjektet tillatt forvaltningsrettlig,[22] og 2. oktober 2014 ble det gitt byggetillatelse for den tyske økonomiske sonen.[23] Også norske myndigheter lisenserte byggingen i oktober 2014.[24] 10. februar 2015 ble investeringene besluttet.[15] Deretter fikk ABB AB i oppdrag å bygge konverterstasjonene og legge kabel i den tyske sektoren mens Nexans Norway fikk oppdraget å legge kabel i den norske og den danske sektoren.[16] Anleggsarbeidene ved Tonstad i Sirdal ble startet i slutten av november 2014.[25]

Kabelleggingen

rediger

Sjøkabelen ble lagt av et spesialskip for kabellegging på havbunnen. En hydraulisk plog dannet ei grøft på havbunnen, kabelen ble lagt i denne og tildekket igjen med den utgravde massen. Der havbunnen er av stein ble kabelen beskyttes av nedsenkete steiner. Den nøyaktige strekningen ble fastlagt ved hjelp av en omfattende kartlegging av havbunnen langs den forventete kabeltraseen.

Kapasitet

rediger

Den maksimale overførte effekten er 1400 MW og kan etter valg overføres i den ene eller den andre retningen. Likestrømskabelen har en bipolar[26] driftsspenning på ± 450 kV til ± 525 kV. Gjennom den bipolare utføringen av kabelen er ulempene ved en tilbakeledning gjennom sjøen unngås, slik som uønsket produksjon av klorforbindelser og korrosjon av havelektrodene. Til gjengjeld må det legges minst to høyspenningskabler.

Ettersom strømforsyningen i Norge og Tyskland er basert på vekselstrøm, er det bygd strømretterstasjoner i begge land. Disse likeretter vekselstrøm slik at den kan overføres som likestrøm i kabelen. Hver strømretterstasjon trenger et areal på rundt 250 000 m².

Miljø

rediger

I omformerstasjonen blir likestrømmen omvandlet til vekselstrøm og via luftledning ledet videre til den nærmeste transformatorstasjonen. Strømretterstasjonene på land trenger plass, og de produserer støy som likner på den som kommer fra en transformatorstasjon med tilsvarende effekt. På grunn av overtoner som oppstår i vekselrettere ved omforming fra likestrøm til vekselstrøm er støybelastningen her sterkere. Inne i anlegget kan det regnes med 80–95 dB(A), utenfor med 45 dB(A). Dette er av betydning ved valg av byggested for stasjonene.[27]

Referanser

rediger
  1. ^ «Første strøm gjennom norsk-tysk kraftkabel: – En merkedag for oss». E24. 3. september 2020. 
  2. ^ NRK: Verdens lengste undersjøiske strømkabel er ferdig bygget
  3. ^ Statnett: Kabelforbindelse mellom Norge og Tyskland. NordLink er fra 31.03.2021 i ordinær drift.
  4. ^ Pressemelding: Statnett søker om konsesjon for to nye mellomlandsforbindelser
  5. ^ Lie, Øyvind. «Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England». Teknisk Ukeblad Media. Besøkt 11. mai 2016. 
  6. ^ New sources of renewable energy: Deutsche Bahn secures hydroelectric power from Norway
  7. ^ Statkraft skal levere strøm til tyske tog
  8. ^ «Faktisk.no: NRK og Reuters tok feil om krafteksport til tyske tog». www.journalisten.no. 12. august 2022. Besøkt 18. desember 2024. 
  9. ^ «Bundesnetzagentur gives green light to the first direct current interconnector to Norway» (PDF) (pressemelding). 
  10. ^ «Norger KS Org nr 990 819 009». Arkivert fra originalen 13. desember 2021. Besøkt 13.12.2021. 
  11. ^ «Nordlink Norge AS Org nr 995 204 517». Besøkt 13.12.2021. 
  12. ^ Adolfsen (m_adolfsen), Mona (6. mars 2013). «Nordlink-kabelen valgt til fordel for Norger». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen (på engelsk). Besøkt 18. desember 2024. 
  13. ^ «Felles erklæring: NORD.LINK-kabelen blir første Tysklandsprosjekt». Arkivert fra originalen 10. desember 2021. Besøkt 13.12.2021. 
  14. ^ «Mega-Stromtrasse Suedlink endlich im Bau – DW – 11.09.2023». dw.com (på tysk). Besøkt 18. desember 2024. 
  15. ^ a b c «Kontrakter tildelt for NordLink-prosjektet». Statnett. 12. februar 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  16. ^ a b «Kabelkontrakt signert med Nexans». Statnett. 25. mars 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  17. ^ Windkraft-Journal: 1.400 MW-Gleichstrom-Seekabel: BSH genehmigt NordLink-Kabel nach Norwegen, vom 12. Oktober 2014
  18. ^ Realisierungsvereinbarung über die Planung und Genehmigung des Projekts 500 kV Interkonnektor NordLink zwischen dem Land Schleswig-Holstein und der DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), vertreten durch TenneT Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine., abgerufen am 1. November 2014
  19. ^ Delegierte Verordnung (EU) Nr. 1381/2013 der Kommission vom 14.
  20. ^ «Åpner norsk-tysk kraftkabel: – Dette er en stor dag». E24. 27.05.2021. 
  21. ^ «Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse» (PDF). Statnett. juni 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 10. september 2015. 
  22. ^ Nordseekabel: Habeck hofft auf zügige Investitionsentscheidung. In: E&M Daily vom 5.–7. Juli 2014, Seite 5
  23. ^ Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrogeographie: Stromautobahn nach Norwegen genehmigt Arkivert 2015-09-23, hos Wayback Machine., Pressemitteilung vom 10. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  24. ^ IWR: Stromtrasse Nord.Link: Norwegen wird mit Deutschland verkabelt, vom 14. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  25. ^ «Klart for oppstart i Sirdal». Statnett. 18. november 2014. Besøkt 10. september 2015. 
  26. ^ «bipolar». Besøkt 15.12.2021. 
  27. ^ Andrulewics, E.D., D. Napierska, Z. Otremba, 2003: The environmental effects of the installation and functioning of the submarine SwePol link HVDC transmission line.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NordLink&oldid=24860465»