Jan Werner Danielsen

norsk sanger

Jan Werner Danielsen (født 10. april 1976 i Nord-Odal, død 28. september 2006 i Oslo), også kjent under artistnavnet Jan Werner, var en norsk sanger. Han var særlig kjent for sine tolkninger av populære musikalsanger og sin stemme, som strakte seg over fire og en halv oktav. Han var både tenor og kontratenor.

Jan Werner Danielsen
Født10. apr. 1976[1][2]Rediger på Wikidata
Nord-Odal kommune[3]
Død28. sep. 2006[3][4][5]Rediger på Wikidata (30 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtSand kirke
Medlem avBettan & Jan Werner
UtmerkelserKarolineprisen (1995)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeTenor og kontratenor
Aktive år1988–2006
IMDbIMDb

Liv og karriere

rediger

Jan Werner Danielsen ble født i Nord-Odal i 1976. Han begynte tidlig å synge sanger av sitt idol, Barbra Streisand. Han debuterte fire år gammel som sanger, vant talentkonkurransen Talent'88 i 1988 og fikk sin første platekontrakt da han var tolv. Han ga ut singelen «Jeg ser en dag». Han hadde sin TV-debut da han sang i det populære ungdomsprogrammet Midt i smørøyetNRK Fjernsynet i 1988, med «Somewhere» av Barbra Streisand. I årene mellom 1988 og 1993 sang han jevnlig med Hamar symfoniorkester. I 1992 fikk Danielsen sin andre platekontrakt og ble samtidig inkludert i planer for de kulturelle begivenhetene rundt OL på Lillehammer i 1994.

Danielsen slo igjennom som artist i 1994. Han deltok og vant den nasjonale konkurransen Talentiaden på NRK Fjernsynet med sangen «The Right to Sing» og «Anthem» fra Chess. Samme år vant Elisabeth Andreassen og han den norske finalen i Melodi Grand Prix med «Duett». I Eurovision Song Contest 1994, som ble holdt i Dublin, fikk de en sjetteplass med låten. I 2000 deltok Danielsen igjen i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gangen alene. Han kom på andreplass med sangen «One More Time», slått av Charmed med «My Heart Goes Boom».

Jan Werner Danielsen debuterte som voksen plateartist i 1995 med albumet All By Myself som solgte til gull. Her tolket han sanger som Eric Carmens «All By Myself» og Cheap Tricks «Time Will Let You Know». Inner Secrets, hans andre album, kom to år senere i 1997. Det solgte 14 000 eksemplarer og inneholdt flere selvskrevne komposisjoner som «Find Your Way» og en duett med jazz-sangeren Karin Krog. Det tredje, Music of the Night, kom i 1999 med tolkninger av sanger fra musikalene Chess, West Side Story, og Les Misérables. Hans fjerde, Singer of Songs (2003), er bestselgende med over 120 000 eksemplarer. Femte og siste album, Stronger, ble utgitt 13. november 2006.

Danielsen har deltatt i flere musikalske sammenhenger, fra pop til klassisk og julesanger til musikalstoff. Han har tolket Johann Sebastian Bach (han satte tekst til «Air») og komponert sine egne sanger og melodier. Han opptrådte sammen med Lisa Stokke og Kåre Conradi i showet Back to Broadway i 2002. Andre han har opptrådt med gjennom årene er Benedicte Adrian, Secret Garden, Sølvguttene, Tommy Körberg, Øivind Blunck, Ytre Suløens Jass-ensemble og sist, men ikke minst, svensken Robert Wells i Royal Albert Hall i 2003.[6]

I 2002 opptrådte han på Fredspriskonserten sammen med blant andre Catherine Zeta-Jones og Michael Douglas. Han deltok også på Frelsesarmeens julekonsert i 2003. I tillegg var han kunstnerisk leder for Dissimilis i en årrekke og turnerte også med gruppen.

Elisabeth Andreassen og Danielsen fortsatte å samarbeide etter duetten under Melodi Grand Prix i 1994. Fra 1997 holdt de julekonserter i Norge, og de spilte sommeren 1999 inn et album i Uranienborg kirke med utvalgte låter fra samme turné. På julekonsert-­turneen i 2004 var han soloartist, og biskop Rosemarie Köhn var med på utvalgte konserter. Danielsen har tilsammen solgt over 800 000 plater og over 1 000 000 konsertbilletter.

En uke før Jan Werner Danielsens død var han og manageren i Canada for å legge forretningsplaner i forbindelse med Danielsens internasjonale karriere. Dette inkluderte en vårturné med The Canadian Tenors i 2007. I mai 2007 holdt The Canadian Tenors en miniturné i Norge med en hyllingskonsert til Danielsen. De spilte også inn hans versjon av «Always There» (fra Stronger) på sin CD «The Canadian Tenors» i 2009.

Privatliv

rediger

Jan Werners Danielsens legning var gjennom hele hans karriere gjenstand for diskusjon og rykter. I boken Bare Werner utgitt i 2007 forteller hans far Thor-Egil Danielsen at sønnen hverken var bifil, homofil eller heterofil. «Werners uavklarte seksuelle legning preget livet hans. Det var problematisk for ham. Han tok aldri noen endelig valg mellom kvinner og menn, rett og slett fordi han ikke kunne. Det var sannheten, som pressen hele tiden var på jakt etter. Han sa til oss at det ikke hadde noe med kjønn å gjøre, men at han ble forelsket i mennesker», skriver faren i boken.[trenger referanse]

I løpet av 2003 og 2004 begynte Danielsen å slite med prestasjonsangst og høye forventninger til seg selv.[7]

En av hendelsene som preget Danielsen det siste året han levde, var kollapsen på julekonserten på Nøtterøy i desember 2005. Etter å ha sunget bare noen få strofer av den andre sangen måtte han avbryte en julekonsert foran 500 publikummere i en fullsatt Nøtterøy kirke.[8]

Jan Werner Danielsen ble funnet død[9] av sin manager i sin leilighet på Frogner i Oslo 29. september 2006.[10] Dødsårsaken ble i obduksjonsrapporten fastslått å være hjertesvikt.[11][12]

9. oktober 2006 ble det avholdt en minnegudstjeneste i Uranienborg kirke i Oslo.[13] Elisabeth Andreassen sang ved Jan Werners kiste en duett til opptak av Jan Werner med sangen «You Raise Me Up» sammen med Ole Edvard Antonsen og Rolf Løvland på trompet og piano. Jan Werner Danielsen ble senere gravlagt ved Sand kirke i Nord-Odal.

Utgivelser etter hans død

rediger

I november 2006 utkom biografien Bare Werner om Jan Werner Danielsen, ført i pennen av hans far, Thor-Egil Danielsen. Julen 2007 ga hans familie, i samarbeid med Frelsesarmeen, ut julealbumet Eg Veit I Himmerik Ei Borg med tidligere ikke utgitte konsertopptak fra diverse konserter og tv-opptredener. Den solgte over 10 000 eksemplarer.[14]

Høsten 2010 utkom dobbelt-albumet One More Time – The Very Best Of med hittil ukjente opptak som ble funnet av hans familie etter hans død og gitt ut i samarbeid med Universal Music. Dette dobbeltalbumet fikk terningkast 5 i VG[15] og Aftenposten.[16]

Diskografi

rediger

Singler

rediger

Tv (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_Werner_Danielsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1486290, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.norli.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Stein Østbø (3. oktober 2006). «Sangeren». VG. Arkivert fra originalen 26. april 2023. Besøkt 26. april 2023. 
  7. ^ Gunnhild Baade (31. oktober 2007). «Faren avslører sannheten om Jan Werners liv». VG. Besøkt 26. april 2023. 
  8. ^ Paal Uvaag Espeland og Lars Inge Staveland (17. desember 2005). «Kollapset i kirken». Dagbladet. 
  9. ^ Alexandra Beverfjord (15. desember 2001). utgiver= Dagbladet Magasinet «Jan Werner Danielsen» Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  10. ^ Dagbladet: «Jan Werner er død», hentet 2006-09-29
  11. ^ VG: «Derfor døde Jan Werner», hentet 2007-01-09
  12. ^ VG: «Reagerer på selvmordsrykter», hentet 2007-01-09
  13. ^ Aftenposten: «Tok farvel med Jan Werner Danielsen», hentet 2006-10-09
  14. ^ Frelsesarmeen: «Jan Werners jule-CD har solgt over 10 000!»[død lenke], hentet 2007
  15. ^ VG: «Den store sangeren av de store sangene», hentet 2010-11-23
  16. ^ Aftenposten: «Stemmeprakt» Arkivert 29. november 2010 hos Wayback Machine., hentet 2010-11-23

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Norge i Eurovision Song Contest
1994, med Elisabeth Andreassen
Etterfølger