Eivindvik
Eivindvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Gulen kommune i Vestland. Tettstedet har 316 innbyggere per 1. januar 2023[1], og ligger ca 1 mil fra Gulafjorden. Fv7 går gjennom stedet og forbinder det med Fv57.
| Eivindvik | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Eivindvik | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Gulen | ||
| Innbyggernavn | Eivindviking | ||
| Postnummer | 5966 Eivindvik | ||
| Areal | 0,36 km² | ||
| Befolkning | 316[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 877,8 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
 Eivindvik 60°58′52″N 5°04′25″Ø | |||
Navnet
redigerPrestegården i Gulen har vært kalt Eivindvik fra etter reformasjonen, som var i 1536 . I Diploma Norwegicus IV er det skrevet om «ecclesia de Æyvinddarviik» eller kirken i Eivindvik.[2] Navnet på gården før den ble prestegård er ikke kjent, men en antar at det kan ha vært Haugr eller Haugar.[3] I kristen tid har det så vært et navnebytte, muligens etter at den første presten bosatt seg her.[3]
I bygdeboken for Gulen, utgitt i 1973, skriver Ivar Kleiva at det forekommer at eldre folk uttaler navnet «øi'nnjevik». En lignende notering finner man i en utgave av «Budstikken» fra 1824, der prost Dahl skriver at han har hørt at navnet er «Ønevig» eller «Eyarvig». Dahl skriver blant annet: «Virkelig udtales det ogsaa af Almuen Ønevig, og ikke Evindvig».[4]
Skrivemåtene har variert mye: Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart.
Noen påstår at navnet kan ha utvikla seg fra Eidvin, som visst nok skulle bety «sletta der de gjorde eden». E. Bjordø, som har skrevet avhandlinger om kirka og plassen ellers. I en artikkel i «Syn og Segn» fra desember 1917 skriver Albert Joleik også dette. Her nevner han også navneformene «Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart». Han legger til at navneformen Eivinvik er mer eller mindre i samsvar med det som var normal uttale da (1917), «ingen segjer namnet med d, utan naar dei les».
En annen mulighet er at plassen har fått sitt navn av en kjent person, som Eivind, Øyvind eller lignende. Dersom dette skulle være tilfelle vil noen hevde at plassen har hatt et annet navn tidligere.[4]
En annen mulighet er en vindvik, som tyder nettopp det, det er vindfullt. Prost Dahl brukte det opprinnelige navnet som var Evjevik.
Historie
redigerFra først av var Eivindvik en storgård som strekte seg fra Dingja til Flolid. Etterhvert ble den oppdelt og er nå delt på 165 bruksnummer.[5] rDet er mulig at den første kristne presten i Gulen var bosatt her.
Det er ikke mange funn på gården, men det er funnet tre håndteinshjul i en gravhaug på prestegården, en trinnøks i fjæren, en kvinnegrav fra yngre jernalder, et par flintfunn, en klebergryte fra yngre jernalder og en del andre gjenstander.[5]
Kristian 5. besøkte Eivindvik i 1685, Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1695 og Fredrik 4. i 1704.[2] I 1936 ble stedet besøkt av Håkon 7..
Henrik Wergeland besøkte Eivindvik i juni 1832 og etter besøket skrev han diktet «Eivindvig».
Ned med Seilet! Ind fra havet!
Ind hvor, under Sæd begravet.
Drømmer stille Eivindvig!
Ind at see, om Rug og Havre
tør paa Fjeldets Branter klave
uden at forkjøle sig!Der bag Roser Maagen bygger
Rugen i Morellens Skygger
triner kjæk og kront paa Myr
Som et Solakin Bygget blinker
men derover Heien synker
lummer Vellungmat fra Fyrr
Eivindvik prestegård
rediger
I 1360 er Eivindvik ( Øyuindarviih) nemnt som skattebetalende gård.
Sognepresten i Eivindvik hadde ikke bare den store embetsgården. I tillegg hadde han s benefisert gods på mange gårder og gårdparter rundt omkring i det store prestegjeldet.Han bygslet også bort en del jord. Til dette kom noen gårder i Solund, Brekke og Bø sogn. En har ikke navn på de lutherske prestene i Eivindvik før i 1556. I årene 1556–64 er det nevnt en Niels eller Nicolaus Jørgensson fra Fyn i Danmark.
I Årene 1705–26 var Nikolai Stabel sogneprest i Eivindvik. I 1724 kjøpte han kirken i Eivindvik med eiendommer og inntekter. Kirkekjøperen forpliktet seg til å holde kirken i skikkelig stand og holde den med nødvendig utstyr som brød og vin til altertjenesten, renhold og messebøker. Den gamle kirken var trolig bygget rundt 1600. Men det var dyrt å ha en kirke og den ble dårlig vedlikeholdt.
1734–69 var Thomas Sommer sogneprest i Gulen. I hans tid ble det bygget noen nye hus på prestegården. I 1754 kjøpte han kirken av Matias Stabel som hadde arvet kirken etter far sin. Thomas enke Ingeborg Stoltenberg kom i gjeld og måtte selge en rekke eiendommer. Kirken ble solgt til sogneprest i Fana Iver Munthe Daae i 1809.[6]
Prost Dahl
redigerEn viktig person i Eivindviks historie er prosten Niels Griis Alstrup Dahl (1778—1852).
Dahl gjorde et stort arbeid på prestegården i Eivindvik. Han gjorde mye dreneringsarbeid og prøvde ut nye plantesorter. I tillegg bygde han et to kilometer langt steingjerde rundt markene. Dette gjerdet står fremdeles. I 1819 fikk han bygd den staslige prestegården i Eivindvik. Han bygget også «Herresalen» som var kommunehus i Gulen og nå blir brukt til bibliotek. Mot sjøen bygde han en kai som går under navnet «prestekaien» og videre en forseggjort trapp til kirken. Han bygde også et hus som skulle tjene som mal for bøndenes hus. Dette ble senere den første faste skolen i ytre Sogn. I 1829 opprettet Dahl Gulen folkeboksamling som en av de første i landet. Boksamlingen fikk 134 av hans egne bøker og noen og tjue fra bispearkivet.[7] Det er satt opp en minnestøtte over Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik som er laget av Elisabeth Steen.
Ny kirke
redigerSogneprest Arnold Meyer 1857–77 klaget på kirken, først og fremst fordi den var for liten. I noen år drøftet han kirkeutvidelse med eieren prostinne Daae i Fana, men hun nektet å gjøre dette. I 1859 skrev derfor Meyer til prostinne Daae og medeiere og spurte om de kunne få kjøpe kirken tilbake. I 1860 fikk de det. I noen år ble det diskutert om en skulle utvide kirken eller bygge en ny. 16. april 1863 vedtok en at det skulle bygges en ny kirken og tegningene til den ble godkjent. Året etter ble den gamle kirken revet og det ble holdt auksjon på «gamlekirken» med innbo. Den nye kirken ble overtatt 28. august 1864.[8]
Matrikkel
redigerI 1360 er Eivindvik (Øyuindarviih) nemdt som skattebetalende gård.
Da matrikkelen skulle settes opp i 1868, ble gården beskrevet. Gården lå nær sjøen, men den var tungdrevet og hadde verken fiske eller fiskerettigheter. Jordene var spredt, den hadde syv husmannsplasser.[9]
1900-tallet
redigerPå 1900-tallet ble det vanlig at prestegården ble paktet bort.
I årene 1957–64 var Johannes Sivertsson Holten sogneprest i Gulen. I hans tid kjøpte Gulen kommune størstedelen av prestegården. Mye av det kommunen kjøpte ble brukt til tomter. I 1967 ble den store uthusbygningen på gården revet og det ble også pakterboligen. Noen år før var store deler av den beste bøen blitt fraskilt og brukt til utviding av kirkegården. Det meste av skogen eies fortsatt av staten.[10]
Det ble bygget en ny kommunal prestebolig på Kirkeneset og Signe Margrethe Sandberg, som var prest i Gulen i årene 1985–93, var den første som tok den i bruk.[9]
Kulturminner
rediger
Herredshuset, kirka, steinkorsene og den gamle steingarden omkring prestegarden i Eivindvik er viktige historiske kulturminner.
Gulen kirke fra 1860-tallet ligger i Eivindvik. Dette kan være den tredje kirkebygningen da det finnes kilder som omtaler tidligere kirker.
Tusenårssted
redigerTusenårsstedet for Gulen og Sogn og Fjordane ligger på Flolid like utenfor Eivindvik på den plassen Gulatinget har ligget. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik.
Kai og butikk
rediger
I 1901–02 bygget Peder Rasmusson Sandal, som var ekspeditør for Fylkesbaatane kai på Kirkeneset. I 1924 ble det støpt kaidekke. I 1905 ble butikken flyttet ned på kaien til en bu som var satt opp der. I 1930 ble det satt opp et nytt hus til butikken. Kaien ble utvidet i 1936. I 1937 fikk en solaroljetank på 50 kubikkmeter fra Norsk Brændselolje a/s i Bergen. I 1953–54 ble det oppført et nytt forretningsbygg i mur. Lagerbygningen ble oppført i 1960, og utvidet med en etasje som kunne brukes til bolig i 1964. I 1986 ble det bygget en ny forretning i forlengelsen av de tidligere tre butikkene. Den siste butikken ble leid ut til postkontor i en periode fra 1988.[11] Posten ble flyttet til butikken i Dingja etter at det var kommet vei dit i 2007.
Andre bygninger
rediger
Gulen sykehjem som ligger på Krossteig ble oppført i 1959–60, og er blitt utvidet og modernisert flere ganger.
Gulen Sparebank fikk en tomt i 1975.
Eivindvik Fjordhotell ble oppført i 1979 under navnet Eivindvik Vertshus, etter initiativ fra bygdefolket. Det ligger på Kirkeneset som fra gammelt av var bruk nummer 4 i Eivindvik. Arkitekt var Erik Dogger.[12] Hotellet gikk konkurs et par år senere og ble kjøpt av E. Galtung Døsvik som var kjøpmann i Bergen.[13] Hotellet ble utleid til forskjellige bestyrer før det sommeren 1995 ble solgt til Jonny Pedersen fra Sotra. Siden august 2006 er det drevet av Laila Indrebø og Gustav-Erik Blaalid.[12][13] Hotellet ligger i Eivindvik sentrum ikke langt fra butikken, banken og båthavnen. Nærmeste nabo var lensmannen som nå er slått sammen med andre lensmannsdistrikt. Det har 46 sengeplasser,storsal, 2 konferanserom og restaurant.[14]
I 1979 ble også Eivindvik Sosialsenter med legekontor, trygdekontor og lensmannsetat oppført. Det ble satt av tomter til prestebolig, Bolig og omsorgsenter og privatboliger i området. I 1996 ble det åpnet et husflidutsalg i kjelleren under Eivindvik Sosialsenter.
Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad
redigerLars Johannesson Nygård fikk bygsle en del av Gulen prestegård og tok til med å reparere småbåter. I 1955 ble verkstedet utvidet, og nye hus ble bygget. Lars og sømmen Johannes gikk sammen om å bygge opp Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad. To slipper ble satt opp, og den største kan ta båter på opptil 83 fot samtidig som en kan ta mindre båter på den andre slippen. Verkstedet har flere ganger blitt utvidet. Inntil 1960 hadde Lars bodd over verkstedet, men da fikk han kjøpe en tomt og satt opp et hus. På verkstedet arbeidet tre personer i 1995.[15]
Kjente personer
rediger- Julia Bache-Wiig — (født 18. august 1984) er skuespiller.
- Tom Bache-Wiig — (født i Oslo 1942) er distriktslege i Eivindvik i Gulen. Han er også maler, grafiker, skulptør og knivmaker.
- Niels Griis Alstrup Dahl — (født 14. mars 1778 i Kvinnherad, død 4. august 1852 i Eivindvik) var prest, opplysningsmann, politiker, stortingsrepresentant og den første ordføreren i Gulen kommune.
- Magnor Midtun — (født 27. mars 1932 på gården Indre Midttun i Eivindvik) er bankmann, lokalhistoriker og Venstre-politiker.
Referanser
rediger- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 195
- ^ a b Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 200
- ^ a b Enivest.net Arkivert 8. desember 2011 hos Wayback Machine. skrevet av Magnor Midtun - besøkt 1. november 2010
- ^ a b Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 194
- ^ Avsnittet er basert på Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 201-211
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 216
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 218
- ^ a b Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 225
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 224
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 239-241
- ^ a b NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Eivindvik Hotell
- ^ a b Kleiva, Ivar: Gulen i gamal og ny tid Band.1 2 utgave side 240
- ^ Hotellets hjemmeside Arkivert 26. august 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 261-262
Litteratur
rediger- Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen kommune 1996
Eksterne lenker
rediger- (en) Eivindvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Eivindvik før og no Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Gulen kommune
- NRK Fylkesleksikon: Eivindvik prestegard
