Leo VI (bysantinsk keiser)

Leo VI
Født	19. sep. 866; Konstantinopel
Død	11. mai 912 (45 år); Konstantinopel
Beskjeftigelse	Komponist
Embete	Bysantinsk keiser (886–912) ;
Ektefelle	Theophano Martiniake; Zoe Zaoutzaina; Zoe Karbonopsina; Eudokia Baïana
Far	Basileios I
Mor	Eudokia Ingerina
Søsken	Aleksander av Bysants
Barn	Konstantin VII; Anna of Constantinople; Basil
Nasjonalitet	Østromerriket
Gravlagt	Apostelkyrkja
	Leo VI på Commons Se også liste over østromerske keisere

Leo VI (til høyre.) med faren Basileios I

Leo VI, også kalt Leo den vise eller filosofen (gresk: Λέων ΣΤʹ ὁ Σοφός; født 19. september 866 sannsynligvis i Konstantinopel, død 11. mai 912 samme sted), var bysantinsk keiser fra 886 til 912. Han tok over tronen fra Basileios I og ble etterfulgt av Basileios' sønn Aleksander en kort periode før Leo VIs mindreårige sønn Konstantin VII Porfyrogennetos overtok makten. I Leo VIs regjeringstid var Det bysantinske riket i flere konflikter, blant annet med den bulgarske tsaren Simeon I.

Liv og virke

Bakgrunn

Leos mor var Eudokia Ingerina, som en gang hadde vært keiser Mikael IIIs elskerinne, før hun enda mens Mikael levde giftet seg med den senere keiser Basileios I. Forholdet mellom far og sønn var svært spent. Det er til og med en sterk antakelse at Leo egentlig var sønn av Mikael III, men dette er og kan ikke annet enn å forbli usikkert.^[2]

Rett nok ble også Leo utnevnt til medkeiser i 870, men det var hans eldre halvbror Konstantin som frem til sin tidlige død i 879 hadde førsterett til tronen. Basileios hadde betrodd Leos oppdragelse til patriarken av Konstantinopel, Photios.

I 883 var Leo beskyldt for å være involvert i en sammensvergelse mot Basileios, og han ble derfor fengslet og slapp ikke fri før i 886.

Keiser

Etter keiserens død besteg Leo tronen i 886 og regjerte sammen med sin bror Alexander, skjønt den egentlige makt var fast og entydig i Leos hender.

Utenrikspolitisk måtte Leo tåle noen militære nederlag - og det etter at det var han selv som helt unødvendig hadde provosert frem krig mot bulgarene.^[3] I 896 ble bysantinerne kraftig beseiret. Derpå sluttet keiser Leo fred med bulgarene; det er til og med mulig at han måtte yte tributtbetalinger til dem.^[4]

I 907 ble Konstantinopel angrepet av Kyiv rus'; de ville sikre seg gunstige handelsrettigheter med keiserriket. I 911 ble det sannsynligvis inngått en handelsavtale, men begge begivenheter - angrepet og traktaten - er omstridt i historieforskningen, ettersom kilden er en gammelrussisk tekst fra 1100-tallet.^[5]

Også mot araberne måtte han tåle tap.^[6] I 902 gikk Taormina på Sicilia tapt, noe som hadde følger for flåtens evne til å kontrollere de farvann bysantinerne betraktet som sine. En rekke bysantinske byer ble angrepet. I 911 foretok bysantinerne en stort anlagt invasjon av øya Kreta, men de mislyktes.^[7]

Kort tid etter nederlaget døde Leo.

Ettersom hans sønn Konstantin fortsatt bare var barnet, ble Leos bror og nominelle medregent Alexander den faktiske keiser.

«Den vise», «filosofen»

Leo har sitt lærde tilnavn takket være sin dannelse og hans begunstigelse av kunsten - og dermed hans bidrag til den makedonske renessanse.^[8] Han kompletterte arbeidet med verket Basiliká, den greske oversettelse og aktualisering av keiserJustinian Is lovgivning som keiser Basileios hadde innledet i sin regjeringstid. Rundt 900 forfattet han den første i dag kjente definisjon av (den militære) logistikk innen rammene av verket Summarisk drøfting av krigskunsten, som er blitt kjent under betegnelsen De leoniniske militære institutter.

Tetragami (fir-gifte)

Med sine mange ekteskap forårsaket keiser Leo en liten skandale^[9] som førte til den såkalte tetragamistriden. Hans første hustru, som Leo måtte gifte seg med, døde i 897. Han giftet seg deretter med Zoë Zautzina, datteren til hans rådgiver Stylianos Zautzes, men så døde hun i 899. Etter det andre bryllupet utmyntet Leo tittelen Basilopator (Keiserens far) for sin svigerfar. Etter Zoës død var det ham forbudt å gifte seg en tredje gang, men det gjorde han likevel. Denne hustruen døde imidlertid i 901. I stedet for å inngå et fjerde ekteskap - noe som ifølge den økumeniske patriark Nikolaus ville ha vært en enda mer alvorlig synd enn det tredje, foretrakk Leo å ta Zoë Karbonopsina til elskerinne. Han fikk så lov til å gifte seg med henne da hun fødte ham en sønn i 904, men da med den klausul at han ikke legitimerte henne som keiserinne.

Litteratur

Lilie, Ralph-Johannes; Ludwig, Claudia; Pratsch, Thomas; Zielke, Beate; Bichlmeier, Harald; Krönung, Bettina; Föller, Daniel; Beihammer, Alexander; Prinzing, Günter (2013): Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit. 2. Abteilung: (867–1025). Bind 4: Landenolfus (#24269 ) – Niketas (#25701). Nach Vorarbeiten F. Winkelmanns erstellt. Herausgegeben von der Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaften. Berlin: De Gruyter, ISBN 978-3-11-016669-9, s. 25−43 Nr. 24311.
Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Politics and People (= The Medieval Mediterranean. Vol. 15). Brill, Leiden u. a., ISBN 90-04-10811-4.
Treadgold, Warren (2013): The Middle Byzantine Historians. Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 121ff.

Referanser

^ The Peerage person ID p67233.htm#i672330, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 1, Anmerkning 1 og s. 42ff.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u.o., s. 164ff.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 180 og s. 172ff.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 20.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 40f.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 192.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 110ff.
^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u. a., S. 133ff.

Eksterne lenker

(en) Leon VI – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Λέων ΣΤ' ο Σοφός – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Leo VI. i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Østromersk keiser
Makedonske dynasti
Forgjenger: Basilios I	886–912	Etterfølger: Aleksander av Bysants
Østromerriket

[hash-bec0e15a69ce7d1e3ee9b2e2eb9970c406d77d7a-1] The Peerage person ID p67233.htm#i672330, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 1, Anmerkning 1 og s. 42ff.

[3] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u.o., s. 164ff.

[4] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 180 og s. 172ff.

[5] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 20.

[6] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 40f.

[7] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 192.

[8] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden o.a., s. 110ff.

[9] Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u. a., S. 133ff.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]